FFS’10: Montages har fått i oppdrag å sette sammen et eget asiatisk sjangerprogram for Film fra sør. Dette har blitt et utvalg basert på filmer vi har lest om, fulgt på festivaler eller på andre måter blitt interessert i. I artikkelen under, tar Sivert for seg sin utvalgte film, sørkoreanske Searching for the Elephant.
Selv om kulturen og språket er forskjellig, er følelsene felles for alle typer mennesker på kloden. Og når man er dumpet av kjæresten og føler at livet mangler noe, da spiller ingen andre menneskelige faktorer inn enn vårt felles følelsesregister. Searching for the Elephant tar nettopp opp disse følelsene ved å vise oss tre forskjellige venner på vandring gjennom livet som i en transe. Felles for de alle er et savn etter noe de ikke helt forstår, noe de ikke klarer å mette gjennom utroskap, dop eller psykiatri.
Ungdommen er på hell, og selv om man er nyrik i en storby som Seoul, merker man at livet begynner å forandre på seg. Man føler et savn man helt ikke klarer å sette fingeren på, og man tyr til dekadent oppførsel. Penger gir ikke lykke i en by hvor man nesten ikke legges merke til lengre på grunn av befolkningstettheten. Resultatet er psykiske problemer, dopmisbruk og selvskading. Ofte er det som virker som en enkel måte for å lette på følelsene man ikke forstår, noe som bare gjør at man graver seg dypere og dypere ned i avgrunnen. Byens estetikk brukes i nesten alle tilfeller på film som bilde på hvordan menneskelige relasjoner fremmedgjøres til tross for befolkningstettheten. Så også her – selv om man er omringet av flere titalls millioner mennesker, er man ensom og alene som om man skulle befinne seg i en jungel.
Searching for the Elephant tar for seg generasjonen som nyter fruktene av den ekstreme kapitalismen som føres i Sør-Korea, og den speiler på sånn måte amerikanske og europeiske filmer med liknende tema der unge kvinner og menn i 20- og 30-årene ikke har det helt bra. De rikes problemer er motsatt av de fattiges. De har i overflod og vet nesten ikke helt hva de skal fylle dagene med foruten dekadent sex og dopmisbruk. Filmer verden over viser oss stadig dette problemet, og Sør-Korea er intet unntak. Man kan lure på hva som gjør at de nyrike ofte får slike problemer på film, og mye kan kanskje skyldes på urbanismen de omgir seg med. Svært få personlige forhold oppstår i byer. Selv om man bor i samme bygning som 20-30 andre mennesker, ser man dem sjeldent. Man vet ikke hva naboen heter, hva han eller hun gjør, eller hva de føler og tenker.
Slektsmessig henter filmen mye fra dens amerikanske søsterfilm The Informers av Gregor Jordan fra 2008 (basert på boken av Bret Easton Ellis). De unge i begge disse to filmene har like problemer, og byens kalde estetikk er bakteppet for det hele. Tematikken er ikke utelukkende amerikansk som man kanskje skulle tro, siden man som oftest har lettest tilgang på amerikanske filmer, men tydeligvis universell siden regissører over hele verden i nyere tid har lagd filmer om dette. Battle in Heaven av Carlos Reygadas fra 2005 er Sør-Amerikas svar på denne trenden. Searching for the Elephant blander godt skuespill, stram regi og vakker kinematografi på en måte som vi er vant til for Sør-Koreanske filmskapere. Det er tydelig av regissøren flyter videre på den Sør-Koreanske bølgen fra 1990-tallet frem til i dag der blant annet Park Chan-wook, Bong Joon-ho og Kim Ki-duk har vært de mest profilerte trendsetterne.