1. Decision to Leave (Park)
2. Gutten og hegren (Miyazaki)
3. Tár (Field)
4. Killers of the Flower Moon (Scorsese)
5. The Eternal Daughter (Hogg)
6. Kuru Otlar Üstüne («About Dry Grasses», Ceylan)
7. Aftersun (Wells)
8. Priscilla (Coppola)
9. Høstgule blader (Kaurismäki)
10. Falcon Lake (Le Bon)

*

Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2023?

Det første gjensynet med Decision to Leave, etter morgenvisningen i Cannes i 2022, som gjorde det klart at den tåler (og kanskje til og med trenger) å bli sett flere ganger. Park Chan-wooks beste i min bok.

Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning?

Flokken med lokkende padder som kravler opp fra vannet og er blant de første tegnene på at noe er virkelig rart i Gutten og hegren. Kjellerleiligheten i Funny Pages, og den klamme, fettete, kroppsdunstende vibben den tilsynelatende etterlater i alle som er så uheldig å se innsiden av den. Eller landsbymøtet i RMN.

Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2023, hvilken vil du trekke frem?

Kanskje Tilda Swintons ensomme, fremmedartede og spøkelsesaktige mor og datter-portrett i The Eternal Daughter.

Kan du løfte frem et bra element fra en film du ellers mislikte?

Den skrekkinngytende skildringen av nabolaget hovedpersonen bor i, i Ari Asters Beau is Afraid. Effektiv bymiljøhorror.

Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion?

Kanskje Tár? Cate Blanchetts blazere og bluser gir i hvert fall et effektfullt inntrykk av hovedpersonens kalkulerte tilkneppethet og (tilsynelatende) usårbarhet.

Hvilket soundtrack fra 2023 har du lyttet mest til?

Jeg hørte ikke noe særlig på filmmusikk, men 90-tallsslagerne fra Aftersun gikk i perioder på (mer eller mindre ufrivillig) repeat i hodet mitt.

Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2024?

Gleder meg til å se The Sweet East, som jeg har klart å gå glipp av gjentatte ganger – og et litt mindre festival fatigue-preget gjensyn med uforglemmelig vakre All of Us Strangers.

*