Holy Motors

Cahiers du Cinéma kårer Holy Motors til den beste filmen i 2012

Leos Carax‘ eksentriske og helt fantastiske comeback Holy Motors kåres til den beste filmen i 2012 av det prestisjetunge filmtidsskriftet Cahiers du Cinéma.

Tradisjonen tro er listen super-subversiv og lite representativ for konsensus blant kritikere forøvrig. Som vanlig plasseres David Cronenberg skyhøyt på listen, og i likhet med Carax’ film utspiller store deler av OIFF-aktuelle Cosmopolis seg i en limousin. En tilfeldighet som, om ikke annet, er verdt å merke seg. Hva som kan rettferdiggjøre at Francis Ford Coppolas Twixt kommer på tredjeplass er vanskelig å gjette seg til; visst byr filmen på et og annet øyeblikk av visuell oppfinnsomhet, men som helhet er Twixt utvilsomt en av regissørens svakeste filmer noensinne. Da er det morsommere at tidsskriftets skribenter har stemt frem Aleksandr Sokurovs eksentriske Faust, som undertegnede satte stor pris på under årets filmfestival i Tromsø, og som Cinemateket i Oslo viser åtte ganger i begynnelsen av desember.

Den mest universelt anerkjente filmen på Cahiers’ liste er strengt tatt “vinneren” Holy Motors, som ble gjenstand for umiddelbar kultstatus etter Cannes-premieren i våres. Juryformann Nanni Moretti hatet visstnok filmen intenst, og sørget for at Leos Carax og kompani skandaløst nok ikke mottok en eneste palme. Carax er den største urokråka i ny fransk film, og Holy Motors er auteurens første produksjon på 13 år, siden han deltok i Cannes’ hovedkonkurranse med avsindige Pola X i 1999. En høyst interessant, men krevende film, som i sin tid skapte høylydte buekor i festivalpalasset. Mest kjent er han nok for ivrige og innfallsrike De elskede på Pont-Neuf – et himmelsk møte mellom Jean Vigo, romantisk stumfilm og Jeunet & Caro, hvis det gir noe mening.

Holy Motors har en episodisk struktur og følger den ubestemmelige rollefiguren Monsieur Oscar (Denis Lavant) som kjører rundt i en gigantisk limousin og bytter maske og kostyme mellom hvert stopp. Den ene figuren han spiller er merkeligere enn den andre; først er han en gammel tiggerkone, for så å ikle seg en motion capture-drakt for å simulere sex med en kvinne i samme klær (i ferdig animert form forestiller de to kurtiserende slanger). I neste, hysterisk morsomme sekvens opptrer Oscar som klovn, og ender opp med å ligge inntil Eva Mendes‘ byste med erigert penis – badet i lys, som i et Caravaggio-maleri.

Slik fortsetter filmen å bukte seg, i stadig mer uforenelige retninger. Holy Motors innbyr til analyse og dekonstruksjon, og jeg er hellig overbevist om at hvert gjennomsyn vil avsløre sammenhenger det er vanskelig å få has på etter bare to visninger. Her og nå opplever jeg at Holy Motors handler om film; hvordan vi som tilskuere flykter inn i det ene fiksjonsuniverset etter det andre, og hvordan skuespillere kan bli kjent med forskjellige virkeligheter ved å innta roller, men også fremmedgjøres overfor seg selv innimellom alle sceneskiftene.

En innlysende parallell til Holy Motors er Alejandro Jodorowskys kultklassiker The Holy Mountain (mon tro om tittelen en referanse?), både fordi den er strukturert på samme måte – med sekvenser som ikke forplikter seg til å tjene en overordnet fortelling – og fordi Jodorowsky deler Carax’ overveldende estetikk og visuelle humor. Holy Motors er ren filmatisk hedonisme, som fremfor alt inviterer tilskueren til å velte seg rundt i bildene.

Holy Motors ble møtt med trampeklapp under gallapremieren i Cannes, der Montages var tilstede og kunne fortelle at regissøren feiret triumfen med å trosse røykeloven i Lumiére-salen (pressevisningen utløste visstnok en like begeistret stemning blant ellers trøtte journalister). I et svakt hovedkonkurranseprogram føltes det som en selvfølge å utrope Carax’ film til et av de absolutte høydepunktene, men flere måneder etterpå står fortsatt Holy Motors uten norsk kinodistribusjon. Vi krysser fingrene for at en potensiell visning i Tromsø over nyttår kan gjøre noe med den saken.

Allerede nå kan du bestille filmen på Blu-ray med engelsk tekst hos franske Fnac.

Cahiers du Cinémas toppliste for filmåret 2012:

1. Holy Motors (Leos Carax)
2. Cosmopolis (David Cronenberg)
3. Twixt (Francis Ford Coppola)
4. 4:44 Last Day On Earth (Abel Ferrara)
4. In Another Country (Hong Sang-Soo)
4. Take Shelter (Jeff Nichols)
7. Go Go Tales (Abel Ferrara)
8. Tabu (Miguel Gomes)
8. Faust (Aleksandr Sokourov)
10. Keep The Lights On (Ira Sachs)

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 1 kommentar

  1. Aksel Akselsen sier:

    Så denne i går og tror den faktisk overgikk mine forventinger. Fantastisk film, og soleklart den beste filmen jeg har sett fra i år så langt.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>