Årets Amanda-nominasjoner er nå offentliggjort, og blant enkeltfilmene er det Elskling ^[1] av Lilja Ingolfsdottir som leder an med ni nominasjoner, mens det er regissør Dag Johan Haugerud ^[2] – med både Drømmer ^[3] og Kjærlighet ^[4] – som totalt sett har flest nominasjoner, med 10 stykker fordelt på de to filmene. Like bak finner vi to radikale debuter – Armand ^[5] og Den stygge stesøsteren ^[6]– som har henholdsvis syv og seks nominasjoner hver.

Haugeruds trilogi Sex Drømmer Kjærlighet står nå i en særegen Amanda-posisjon, etter at Sex ^[7] i fjor fikk 10 nominasjoner ^[8] og de to andre også markerer seg så sterkt i år. 20 Amanda-nominasjoner totalt for trilogien – som fra før av også har sanket en rekke priser internasjonalt, med Gullbjørnen i Berlin for Drømmer ^[9] som høydepunktet – gjør hele dette prosjektet til en usedvanlig begivenhet i nyere norsk filmhistorie.

Det kommer ikke som en overraskelse at Amanda-komiteen også omfavner Lilja Ingolfsdottir ^[10]s samlivsdrama Elskling, et sjeldent fenomen som både var en enorm suksess hos publikum, med over 150.000 solgte kinobilletter, og ble bejublet som norske kritikeres favoritt (den vant Filmkritikerprisen ^[11] for beste film og skuespiller).

At dette er Ingolfsdottirs langfilmdebut, understreker bare hvor imponerende bedrift Elskling er. (Fotograf Øystein Mamen er blant de nominerte – i tillegg til å være regissørens ektemann, er han også nominert for sin kinodokumentar Straff ^[12]. Med andre ord har House Ingolfsdottir/Mamen stor grunn til å feire.)

Her kan dere lese Montages’ analyser ^[13] av de fleste Amanda-nominerte filmene.

Fra venstre, hovedrolleinnehaver Helga Guren i «Elskling» og regissør Lilja Ingolfsdottir. (Foto «Elskling»: Nordisk Film Distribusjon / Foto regissørportrett: Anne Valeur)

Armand og Den stygge stesøsteren utgjør sammen med Elskling en trio av debutfilmer som ved siden av Haugeruds maktdemonstrasjon står som «overskriften» for hva Amanda-nominasjonene i år signaliserer om tilstanden i filmkulturen. Disse tre regissørene – Ingolfsdottir, Halfdan Ullmann Tøndel ^[14] og Emilie Blichfeldt ^[15] – forteller oss at en serie gjennombrudd pågår samtidig i norsk film. De tre filmene er til gjengjeld svært ulike, og dette gir ikke bare høy kvalitet og bredde til årets Amanda-priser – det lover også svært godt for fremtiden.

I enkelte kategorier står de naturligvis da i skarp konkurranse med hverandre, og det er flere av Amanda-komiteens valg nedenfor som garantert blir gjenstand for debatt. Hvordan kan man overse den enestående, visuelle finessen i Den stygge stesøsterens foto (Marcel Zyskind) og produksjonsdesign (Sabine Hviid)? Og hvordan kan Halfdan Ullmann Tøndels knivskarpe manus for Armand settes til side? Kun tre plasser i hver kategori er nådeløst i et Amanda-år som dette.

Det er rett og slett så høy kvalitet på de fremste kunstneriske prestasjonene i norsk film for tiden, at Amanda-komiteen må ha hatt en vanskelig jobb. Men desto viktigere at de holder seg prinsippfaste, og nedenfor vil man kunne se en god del besynderlige valg – eksempelvis i hvordan nominasjoner til skuespillerkategoriene (som ikke skiller mellom ulike kjønn, men har fem plasser hver for birolle/hovedrolle) er balansert mot å gi noen en plass i kategorien for «beste nykommer». Ella Øverbye fra Drømmer er nominert for beste hovedrolle, mens Lea Myren fra Den stygge stesøsteren er inkludert blant tre i den ubestemmelige kategorien «beste nykommer». Man skulle likt å ha vært flue på veggen i den diskusjonen!

De siste årene har det blitt skrevet langt bedre roller for kvinner enn menn i norsk film, så etter et de to kategoriene for beste mannlige og kvinnelige skuespiller ble slått sammen til én, har kjønnsbalansen blitt umulig å opprettholde. At Gard B. Eidsvold ^[16] er nominert for Quislings siste dager i stedet for Kristine Kujath Torp ^[17] for Før mørket eller nevnte Lea Myren, virker kunstig.

Lea Myren i «Den stygge stesøsteren» (Foto: Ymer Media)

Hamza Agoshi i «Onkel Jens». (Foto: Norsk filmdistribusjon)

Tittelfiguren i Onkel Jens ^[18] er spilt av Hamza Agoshi, som også er nominert som «beste nykommer», og i likhet med Myren har han allerede en viss erfaring fra både TV og kortfilm. Den tredje i kategorien, Maja Tothammer-Hruza, som spiller Marias datter i Elskling, er på sin side virkelig en nykommer. Totalt sett fremstår det utydelig hva komiteen egentlig ønsker å signalisere med kategorien, som ble introdusert i desember 2023 ^[19] og delt ut for første gang i fjor.

Blant dokumentarene markerer Stoltenberg: Facing War ^[20] seg med tre nominasjoner – for beste dokumentar, klipp og originalmusikk. Tommy Gulliksens film følger Jens Stoltenbergs arbeid som generalsekretær i NATO i en periode preget av krig i Ukraina og økende internasjonal spenning. Klipperne Erik Treimann, Øistein Bloch Haukeland og Margrete Vinnem har strukturert et omfattende og hendelsesrikt materiale fra virkeligheten, og inklusjonen av Stoltenberg: Facing War i klippekategorien føyer seg inn i en Amanda-tradisjon der komiteen ikke glemmer dokumentarklippere – i fjor vant ^[21] klipper Robert Stengård for Ibelin, høyst fortjent.

I tillegg er Röyksopp nominert for originalmusikken til Gulliksens dokumentar – dette er duoens første bidrag som komponister til norsk kinofilm – og deres elektroniske uttrykk løftes frem av Amanda-komiteen ved siden av Anna Berg ^[22]s arbeid på Drømmer og Thomas Dybdahl ^[23]s innsats på Alt skal bort.

Ellers ser vi at krigs- og konfliktfilmer som Quislings siste dager, Nr. 24 og Før mørket markerer seg med et knippe nominasjoner, men uten å dominere. At Amanda-komiteen fullstendig har oversett årets mest omtalte norske kinofilm, Spermageddon ^[24], er kanskje dagens største skandale, men den pustberøvende (i form av uavbrutt latter!) animerte komedien om sex er kanskje så frisk og radikal at den hever seg over enighetsparadigmet som oppstår i en komité? Rasmus A. Sivertsen og Tommy Wirkolas film er uansett best posisjonert til evig status som kultfilm – en utmerkelse med lengre varighet enn «Amandaprisen 2025».

Det gjenstår å se hvordan prisene vil fordeles, men sammensetningen av nominerte peker på et norsk filmår preget av variasjon og flere sterke enkeltarbeider, og tradisjonen tro en Amanda-komité som ikke helt evner å fange opp alt – i et tettpakket felt.

Nedenfor finner dere en komplett oversikt over nominasjonene. Amandaprisen arrangeres lørdag 16. august, og showet sendes på NRK1. 

*

De nominerte til Amandaprisen 2025

Beste norske film

• Armand (Regi: Halfdan Ullmann Tøndel, Prod.: Andrea Berentsen Ottmar og Dyveke Bjørkly Graver)
• Drømmer (Regi: Dag Johan Haugerud, Prod.: Hege Hauff Hvattum og Yngve Sæther)
• Elskling (Regi: Lilja Ingolfsdottir, Prod.: Thomas Robsahm)

Beste regi

• Halfdan Ullmann Tøndel for Armand
• Dag Johan Haugerud for Drømmer
• Lilja Ingolfsdottir for Elskling

Beste filmmanus

• Lilja Ingolfsdottir for Elskling
• Dag Johan Haugerud for Kjærlighet
• Emilie Blichfeldt for Den stygge stesøsteren

Beste skuespiller i en hovedrolle

• Helga Guren for Elskling
• Renate Reinsve for Armand
• Andrea Bræin Hovig for Kjærlighet
• Ella Øverbye for Drømmer
• Gard B. Eidsvold for Quislings siste dager

Beste skuespiller i en birolle

• Ellen Dorrit Petersen for Armand
• Thea Lambrechts Vaulen for Armand
• Oddgeir Thune for Elskling
• Tayo Cittadella Jacobsen for Kjærlighet
• Ane Dahl Torp for Den stygge stesøsteren

Andrea Bræin Hovig og Tayo Cittadella Jacobsen i «Kjærlighet» (Foto: Cecilie Semec)

Beste dokumentarfilm

• Skal hilse fra naturen (Produsenter: Ageliki Lefkaditou og Asgeir Helgestad / Regi: Asgeir Helgestad)
• Straff (Produsent: Ingvil Giske / Regi: Øystein Mamen)
• Stoltenberg: Facing War (Produsenter: Anne Marte Blindheim og Danielle Turkov Wilson / Regi: Tommy Gulliksen)

Beste barnefilm

• Todd & Super-Stella (Produsent: Ingvil Giske / Regi: Mari Monrad Vistven)
• Jul med Astrid Lindgren (Produsenter: Ove Heiborg, Heidi Palm Sandberg og Johan Palmberg / Regi: Yaprak Morali og Are Austnes)
• Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne (Produsent: Cornelia Boysen / Regi: Mikkel Sandemose)

Beste kortfilm

• Nåde (Regi: Hedda Mjøen)
• Stakkars meg (Regi: Liv Joelle Barbosa Blad)
• Kanskje det var elefanter (Regi: Torill Kove)

Beste utenlandske kinofilm

• A Complete Unknown (USA, Regi: James Mangold)
• The Brutalist (USA, Regi: Brady Corbet)
• The Substance (Frankrike, UK, USA, Regi: Coralie Fargeat)

«Nr. 24»

Folkets Amanda

[NB: Ikke valgt av komiteen, men nominert fordi disse seks filmene er de best besøkte på kino i den aktuelle Amanda-perioden.]

• Nr. 24 (Produsenter: Espen Horn, Kristian Strand Sinkerud, Terje Strømstad og John M. Jacobsen, Regi: John Andreas Andersen)
• Quislings siste dager (Produsenter: Stein B. Kvae og Finn Gjerdrum, Regi: Erik Poppe)
• Elskling (Produsent: Thomas Robsahm, Regi: Lilja Ingolfsdottir)
• Kaptein Sabeltann og Grevinnen av Gral (Produsent: Cecilie Tidemann, Regi: Rasmus Sivertsen, Yaprak Morali og Are Austnes)
• Jul med Astrid Lindgren (Produsenter: Ove Heiborg, Heidi Palm Sandberg og Johan Palmberg, Regi: Yaprak Morali og Are Austnes)
• Tre menn til Vilma (Produsenter: Synnøve Hørsdal og Cornelia Boysen, Regi: Charlotte Blom)

Årets nykommer

• Lea Myren for Den stygge stesøsteren
• Hamza Agoshi for Onkel Jens
• Maja Tothammer-Hruza for Elskling

Beste foto

• Pål Ulvik Rokseth for Armand
• Øystein Mamen for Elskling
• Karl Erik Brøndbo for Før mørket

Beste klipp

• Jens Christian Fodstad for Drømmer
• Lilja Ingolfsdottir for Elskling
• Erik Treimann, Øistein Bloch Haukeland og Margrete Vinnem for Stoltenberg: Facing War

«Før mørket»

Beste lyddesign

• Mats Lid Støten for Armand
• Yvonne Stenberg og Gisle Tveito for Drømmer
• Lars Andreas Nilssen for Ski

Beste originalmusikk

• Anna Berg for Drømmer
• Thomas Dybdahl for Alt skal bort
• Röyksopp for Stoltenberg: Facing War

Beste kostymedesign

• Karen Fabritius Gram for Quislings siste dager
• Ida Toft for Drømmer
• Manon Rasmussen for Den stygge stesøsteren

Beste maske/sminkedesign

• Eros Codinas for Quislings siste dager
• Thomas Foldberg og Anne Cathrine Sauerberg for Den stygge stesøsteren
• Marika Weber Collop for Før mørket

Beste scenografi/produksjonsdesign

• Pia Wallin for Quislings siste dager
• Jurgita Gerdvilaite og Pål PP Bergvik for Nr. 24
• Kate Van Der Merwe for Før mørket

Beste visuelle effekter

• Alf Martin Løvvold for Nr. 24
• Peter Hjorth m.fl. for Den stygge stesøsteren
• Andreas Hylander og Alex Hansson v/ Haymaker for Før mørket