Årets Amanda-nominasjoner ble offentliggjort onsdag, og ikke overraskende er det Affeksjonsverdi ^[1] av Joachim Trier som leder an med hele tolv nominasjoner. Like bak finner vi Henrik Martin Dahlsbakkens Hvis ingen går i fella ^[2] med ti. Hva kan årets nominerte fortelle oss om den pågående gullalderen for norsk film? Og hvilke av komiteens valg bør vurderes med kritisk lupe?

Ikke bare ble Affeksjonsverdi historisk i vinter som første norske spillefilm med Oscar-seier, den står nå også i posisjon til å ta Amanda-rekorden fra Dag Johan Haugeruds Barn ^[3], som under utdelingen i 2020 sanket med seg ni priser ^[4]. At Affeksjonsverdi naturlig nok vil markere seg under Amanda-utdelingen blir en slags avrunding for filmens seiersgang, en reise som startet i hovedkonkurransen i Cannes i 2025, der den mottok juryens Grand Prix.

Hvis ingen går i fella var på sin side fjorårets største norske kinosuksess, som i tillegg til å bli omfavnet av publikum også ble heiet frem av kritikerne. Julefilmen basert på Alf Prøysens Musevisa befester Henrik Martin Dahlsbakkens posisjon som en av landets mest produktive og sjangeroverskridende regissører, og det tosifrede antallet Amanda-nominasjoner viser at årets komité ønsker å anerkjenne Dahlsbakken (og hans medarbeidere) sin faglige prestasjon. Hvis ingen går i fella er da også en imponerende utformet underholdningsfilm for hele familien, med et ambisjonsnivå som vekker assosiasjoner til Chris Columbus ^[5] (Alene hjemme) sine nittitallsproduksjoner.

At det siste året har vært preget av en oppblomstring for den norske barnefilmen, understreker hvordan ting bølger – barnefilmen opplevde et slags bunnår i 2022, da kun to produksjoner ble nominert til Amanda i en kategori med rom for tre. I år er hele seks filmer med barn som målgruppe nominert på kryss og tvers av årets kategorier, anført av Flåklypa – Fra Paris til pyramidene ^[6] og Stargate – en julefortelling ^[7] (begge med fem nominasjoner), i tillegg til Hvis ingen går i fella.

I Amanda-sammenheng forteller dette oss at kommersiell teft og kunstneriske ambisjoner kan gå hånd i hånd, og at den norske bransjen klarer å levere et bredt spekter av film som også publikum omfavner – noe som lover godt for kinoenes fremtid.

Her kan dere lese Montages’ analyser ^[8] av de fleste Amanda-nominerte filmene.

«Agnes mot verden» (Bilde: Ymer Media)

I de mer tekniske kategoriene vil flere av juryens valg riktignok bli gjenstand for debatt. Kategorien for beste filmmanus består – foruten forhåndsfavoritten Affeksjonsverdi – av animasjonsfilmen Ustoppelig og dramaet Agnes mot verden. Det har sikkert vært hard konkurranse, men hvordan har komiteen veiet sine prioriteringer her, i lys av at et manus er så sentralt for en films kvaliteter? Av de tre nominerte for Beste norske film er det kun Affeksjonsverdi som også er inngår her (Trier og Vogt ble som kjent Oscar-nominert i samme kategori), så man må jo kunne spørre hvordan Hvis ingen går i fella er blitt tilsidesatt for Susanne Skogstad ^[9] sitt bidrag, men likevel godskrives ti andre nominasjoner?

Dersom komiteen har gått enda mer detaljert til verks og lyttet ekstra nøye til dialog, fulgt ideer og strukturer på tvers av teksten og lest produksjonenes innspillingsmanus som del av vurderingsprosessen, er det også forunderlig at en så distinkt skrevet og strukturert film som Patrik Syversens Demring ^[10] er oversett her, når den samtidig grep komiteen nok til å sikre fire øvrige nominasjoner.

Etter at de to tradisjonelle kjønnskategoriene for skuespillere ble slått sammen fra og med 2024-utdelingen, har maktbalansen og dynamikken endret seg betraktelig. Blant hovedrollene er fire kvinner og én mann nominert i år: Pia Tjelta (hennes fjerde nominasjon, for Se meg) og Marie Blokhus (hennes tredje, for Agnes mot verden) vil bli vurdert opp mot Oscar-nominerte Renate Reinsve og ringrev Bjørn Sundquist, samt Kathrine Thorborg Johansen for Demring. (Sundquist er nominert for tolvte gang, og vi noterer oss at veteranen dermed har vært Amanda-nominert i hvert eneste tiår siden prisen ble opprettet i 1985.)

I birollekategorien er fordelingen tre menn og to kvinner, og det er verdt å merke seg at Stellan Skarsgård og Inga Ibsdotter Lilleaas begge er nominerte for Affeksjonsverdi, som gjør at filmen – i lys av spørsmålet om den kan sette Amanda-rekord for flest priser til én produksjon – maksimalt kan vinne elleve. Den er heller ikke som favoritt å regne i kategoriene for Folkets Amanda (Hvis ingen går i fella ligger best an) eller beste sminke (her er det ofte mest sminke som veier tyngst, og Demring vil være en fortjent vinner), så kanskje er det mest sannsynlig at Affeksjonsverdi enten vinner ni (delt rekord med Barn) eller færre.

Husk at Joachim Triers mestvinnende film fortsatt er Verdens verste menneske ^[11] (2021), med «kun» fem priser, men til gjengjeld er Trier på delt førsteplass som Amandaprisens mestvinnende enkeltperson – med seks utmerkelser, samme antall som Haugerud og de to VFX-tryllekunstnerne Arne Kaupang og Lars Erik Hansen. At den rekorden slås i august, er imidlertid veldig sannsynlig, da Trier er nominert både for regi og manus.

To av årets store nykommere finner vi i julesuksessen «Stargate – en julefortelling». (foto: Daniel McStay, Motlys/SF Norge).

De tre nominerte i kategorien for årets nykommer er Anna Drakopoulou Sverrisdóttir, Luiza Idrizi og Marie Flaatten (for Min første kjærlighet). Samtlige her trekkes frem for debutroller, noe som gir kategorien en mer spisset profil enn fjorårets noe mer ubestemmelige sammensetning ^[12].

Fjell- og klatredokumentaren Trango ^[13] markerer seg med tre nominasjoner, for beste dokumentar, klipp og ikke minst for beste norske film – et valg som nok vil bli omdiskutert i et år der kampen om de tre plassene i sistnevnte kategori må ha vært hard. Klipper Henrik Pedersen og Christopher Carvasal (regi og klipp) har strukturert et omfattende og svimlende materiale, og inklusjonen av Trango i denne kategorien føyer seg inn i en tradisjon der Amanda-komiteen anerkjenner dokumentarens spesielt høye krav til klippefaglig nivå.

Det gjenstår å se hvordan prisene vil bli fordelt i Haugesund når showet går av stabelen i august, men Affeksjonsverdi bør regnes som storfavoritt til å gå hjem med en hel bukett – om ikke janteloven eventuelt melder seg for fullt.

Nedenfor finner dere en komplett oversikt over nominasjonene. Amandaprisen arrangeres torsdag 22. august, og showet ledes av Vegard Larsen og Linnea Myhre på NRK.

*

«Trango» (Bilde: © Carvasal Film ( Field Productions / Norsk filmdistribusjon)

De nominerte til Amandaprisen 2026

Beste norske film

• Affeksjonsverdi (Regi: Joachim Trier, Prod.: Maria Ekerhovd og Andrea Berentsen Ottmar)
• Hvis ingen går i fella (Regi: Henrik Martin Dahlsbakken, Prod.: Martin Sundland, Thea B. Kevin Karlsen og Tor Markus Iden)
• Trango (Regi: Christopher Carvasal, Prod.: Filip Christensen og Christopher Carvasal)

Beste regi

• Joachim Trier for Affeksjonsverdi
• Henrik Martin Dahlsbakken for Hvis ingen går i fella
• Nina Knag for Se meg

Beste filmmanus

• Eskil Vogt og Joachim Trier for Affeksjonsverdi
• Martin Lund og Thorkild Schrumpf for Ustoppelig
• David B. Berget og Stephen Uhlander for Agnes mot verden

Beste skuespiller i en hovedrolle

• Renate Reinsve for Affeksjonsverdi
• Bjørn Sundquist for Blücher
• Pia Tjelta for Se meg
• Marie Blokhus for Agnes mot verden
• Kathrine Thorborg Johansen for Demring

Pia Tjelta i «Se meg» (Bilde: Ymer Media).

Beste skuespiller i en birolle

• Inga Ibsdotter Lilleaas for Affeksjonsverdi
• Stellan Skarsgård for Affeksjonsverdi
• Marte Magnusdotter Solem for Demring
• Tarek Zayat for Se meg
• Jon Øigarden for Hvis ingen går i fella

Beste dokumentarfilm

• Trango (Produsenter: Filip Christensen og Christopher Carvasal / Regi: Christopher Carvasal)
• Flophouse America (Produsent: Siri Natvik og Beathe Hofseth / Regi: Monica Strømdahl)
• Havfolket (Produsenter: Elin Sander og Elisabeth Kleppe / Regi: Elin Sander, Elisabeth Kleppe og Henrik Hylland Uhlving)

Beste barnefilm

• Flåklypa – Fra Paris til pyramidene (Produsent: Rebecca Padoin / Regi: Rasmus A. Sivertsen)
• Hvis ingen går i fella (Produsenter: Martin Sundland, Thea B. Kevin Karlsen og Tor Markus Iden / Regi: Henrik Martin Dahlsbakken)
• Stargate – en julefortelling (Produsent: Hege Hauff Hvattum / Regi: Ida Sagmo Tvedte)

Beste kortfilm

• Mancave (Regi: Fredrik S. Hana)
• Sand i tissen (Regi: Ingrid Runde Saxegaard)
• Hildring (Regi: Aasne Vaa Greibrokk)

Beste utenlandske kinofilm

• One Battle After Another (USA, Regi: Paul Thomas Anderson)
• Left-Handed Girl (USA/Taiwan, Regi: Shih-Ching Tsou)
• I Swear (UK, Regi: Kirk Jones)

Folkets Amanda

[NB: Ikke valgt av komiteen, men nominert fordi disse seks filmene er de best besøkte på kino i den aktuelle Amanda-perioden.]

• Kraken (Produsenter: John Einar Hagen og Einar Loftesnes, Regi: Pål Øie)
• Blücher (Produsenter: Knut Inge Solbu, Regi: Daniel Fahre)
• Hvis ingen går i fella (Produsenter: Martin Sundland, Thea B. Kevin Karlsen og Tor Markus Iden, Regi: Henrik Martin Dahlsbakken)
• Stargate – en julefortelling (Produsent: Hege Hauff Hvattum, Regi: Ida Sagmo Tvedte)
• Flåklypa – Fra Paris til pyramidene (Produsent: Rebecca Padoin, Regi: Rasmus A. Sivertsen)
• Affeksjonsverdi (Produsenter: Maria Ekerhovd og Andrea Berentsen Ottmar, Regi: Joachim Trier)

Årets nykommer

• Anna Drakopoulou Sverrisdóttir for Stargate – en julefortelling
• Luiza Idrizi for Stargate – en julefortelling
• Marie Flaatten for Min første kjærlighet

Beste foto

• Kasper Tuxen Andersen for Affeksjonsverdi
• Andreas Johannessen for Demring
• Alvilde Horjen Naterstad for Se meg

Beste klipp

• Olivier Bugge Coutté for Affeksjonsverdi
• Kalle Doniselli Gulbrandsen og Karen Gravås for Hvis ingen går i fella
• Christopher Carvasal og Henrik Pedersen for Trango

Beste lyddesign

• Johannes Dekko for Flåklypa – Fra Paris til pyramidene
• Nils Viken for Agnes mot verden
• Tormod Ringnes, Baard H. Ingebretsen og Marius Brovold for Hvis ingen går i fella

Beste originalmusikk

• Ola Kvernberg for Flåklypa – Fra Paris til pyramidene
• Peder Capjon Kjellsby for Ruffen – Sjøormen som ikke kunne svømme
• Daniel Herskedal for Mot vinden

«Ruffen – Sjøormen som ikke kunne svømme» (Bilde: Nordisk Film Distribusjon)

Beste kostymedesign

• Alva Brosten for Stargate – en julefortelling
• Miriam Lien for Hvis ingen går i fella
• Ellen Dæhli Ystehede for Affeksjonsverdi

Beste maske/sminkedesign

• Trine Morland for Affeksjonsverdi
• Michelle Johansson og Jim Udenberg for Demring
• Sham Jaff og Thomas Foldberg for Grevlingene

Beste scenografi/produksjonsdesign

• Jørgen Stangebye Larsen for Affeksjonsverdi
• Liv Ask for Hvis ingen går i fella
• Joachim Barrum for Flåklypa – Fra Paris til pyramidene

Beste visuelle effekter

• Erik Ferguson, Alexander Kadim, Theodor Flo-Groeneboom og John Cato Løvås Finnebråten for Kraken
• Kai Kiønig Bortne og Torgeir Busch for Blücher
• Fredrik Fottland, Andreas Hylander, Jonas Larsen og Simon Jansson for Hvis ingen går i fella