- Montages - https://montages.no -

Montages.no

Smygende intensitet i Winter’s Bone

Av Eirik Smidesang Slåen , 28. januar 2011 i Artikler,Omtaler

Det hviler noe truende over Debra Granik [1]s andre spillefilm. Etter den noe karikerte og uforløste debuten med Sundance-vinneren Down to the Bone [2] fra 2004, viser hun i Winter’s Bone [3] en atskillig mer subtil teft for fremstilling av menneskelige relasjoner. Det usagte, uavklarte og hemmelige blir selve drivkraften i filmen, og hever den til noe atskillig råere og sterkere enn sitt i utgangspunktet enkle premiss.

Ree er 17 år, storesøster i en familie med to småsøsken bosatt i Ozark-fjellene i dypeste, fattigste Missouri. Moren har forlengst mistet kontakten med omverdenen, faren sitter i fengsel og hun sitter igjen alene med ansvaret for familien. Når faren slipper ut, viser det seg at han har pantsatt huset, og at det vil forsvinne ut av familiens hender med mindre han innfinner seg hos politiet innen en uke. Ree har ikke noe annet valg enn å selv forsøke å finne ut hvor faren befinner seg. Men jakten krever at hun konfronterer lokalsamfunnets hardt belastede miljø, og det viser seg raskt at de fleste vet mer om faren enn de vil ut med.

Som fortelling er Winter’s Bone enkel, med Rees vandring fra hus til hus som handlingsmotor. Adaptert fra en roman av Daniel Woodrell [4], er det i så måte Granik og co-manusforfatter Anne Rosellinis fortjeneste at dette ikke blir en repetativ og kjedelig affære. Nitidige og interessante skildringer av karakterene i manuset heves ytterligere ved castingen av for det meste helt ukjente ansikter i store og små roller, mens de nedstrippede og kontante replikkene rommer et vell av underliggende følelser. Den enkle rammefortellingen bygger seg derfor opp til et intenst crescendo av ubehag, og vi som publikummere blir etterhvert like engasjert i å finne faren som Ree selv.

Jennifer Lawrence og John Hawkes i «Winter's Bone»
Jennifer Lawrence og John Hawkes i «Winter's Bone»

Regissør Granik tematiserte allerede i sin debutfilm Down to the Bone hvordan narkotika og industrien i seg selv kan korrumpere og ødelegge et lokalsamfunn. I Winter’s Bone tas denne tematikken videre, men presenteres i atskillig mer hardtslående og realistiske rammer. Lokalsamfunnet der oppe i Ozark-fjellene presenteres som en avsondret og destruktiv flik av USA vi sjelden ser noe til. Og gudskjelov har filmskaperne evnet å presentere det med akkurat passe subtilitet til at vi faktisk tror på det hele, for det kunne raskt blitt både karikert og fremmedgjørende. Men Granik har et tydelig humanistisk prosjekt på gang, og visualiserer og forteller med innsikt og empati. Hun føyer seg i så måte pent inn i rekken blant øvrige amerikanske filmskapere i indieland, der titler som Ballast [5] og Wendy and Lucy [6] på samme måte evner å ta oss med til USAs skyggesider.Det blir aldri sentimentalt, men samtidig følelsesmessig engasjerende helt ut i fingertuppene.

Et solid manus og innstendig regi har også resultert i karakterer som krever sine skuespillere. Hovedrollen som Ree spilles av ukjente Jennifer Lawrence [7], som med sin prestasjon ikke bare har mottatt en Oscar-nominasjon, men som også har plassert seg på listene til de fleste castingagenter der ute. Som historien spiller hun det man lett kan avfeie som en enkel karakter, helt korrekt castet med sitt litt anonyme utseende. Men også her bedrar skinnet, for Lawrence viser seg raskt å besitte flere fasetter. Den knivskarpe replikkleveringen, den maskuline gangen, måten hun holder om småsøsknene på – hun er rå, men samtidig sårbar. Den ukuelige holdningen og nevnte fremtoning leker med de hollywoodske idéer om en heltinne, samtidig ser vi hele tiden det nervøse og skjøre. Det skaper tillit og tro på hennes vilje til å stå løpet ut, men nok usikkerhet til at vi aldri ser konturene av hvor dette vil ende. Hun hjelpes også fremover av solid motspill blant store og små biroller, spesielt John Hawkes [8] i filmens andre Oscar-nominerte skuespillerinnsats.

Winter’s Bone tar den amerikanske nyrealismen et steg videre, og gir oss et gjennomført og engasjerende bilde av et USA vi kjenner lite til. En outsider i årets Oscar-utdeling, der den også er nominert til beste film og manus. Det blir nok ingen priser, men med oppmerksomheten posisjonerer Debra Granik seg tydelig på kartet. Forhåpentligvis kommer det raskt ny film fra den kanten.


Artikkel skrevet ut fra Montages: https://montages.no

Lenke til artikkel: https://montages.no/2011/01/smygende-intensitet-i-winters-bone/

Lenker i denne artikkelen:

[1] Debra Granik: http://montages.no/filmfolk/debra-granik

[2] Down to the Bone: http://montages.no/film/down-to-the-bone/

[3] Winter’s Bone: https://montages.no/film/winters-bone/

[4] Daniel Woodrell: http://en.wikipedia.org/wiki/Daniel_Woodrell

[5] Ballast: http://montages.no/2009/05/distribuer-denne-ballast/

[6] Wendy and Lucy: http://montages.no/2009/09/distribuer-denne-wendy-and-lucy/

[7] Jennifer Lawrence: http://montages.no/filmfolk/jennifer-lawrence

[8] John Hawkes: http://montages.no/filmfolk/john-hawkes

Copyright © 2009 Montages.no. All rights reserved.