Kosmorama 2017: Amanda Kernell ^[1]s spillefilmdebut, Sameblod ^[2], var fått sterk medvind i seilene helt siden verdenspremieren i Venezia i fjor, og ikke overraskende valgte også Kosmorama-festivalens publikum å gi sin hyllest til det som er tidenes første film på sørsamisk.

Filmens betydning som historisk dokument ble fremhevet i vår omtale ^[3], signert Live Øra Danielsen:

Sameblod er riktignok en oppvekstskildring, og den norske nykommeren Lene Cecilia Sparrok ^[4]s uttrykksfulle og stødige tilstedeværelse, levner ingen tvil om at denne filmen er om Elle Marja, og hennes ønske om ta sin skjebne i egne hender. Og vel er det mange sterke skildringer av den nordiske samepolitikkens grusomheter her, hvor spesielt et besøk på internatskolen fra rasebiologiske forskere er minneverdig – en scene som blir dobbelt ubehagelig, nettopp fordi dette er vår historie også.

I siste instans ligger Sameblods største verdi og slagkraft i dette aspektet, for selv om produksjonen er svensk, minnes vi om at vi, tross vår forkjærlighet for egen krigshistorie, har til gode å utforske vår egen kolonihistorie på film.

Vinneren av New Directors-prisen, blant titlene i Kosmoramas offisielle konkurranseprogram (13 filmer, fordelt på fire kontinenter og ni land), ble In Between ^[5] av Maysaloun Hamoud ^[6]. Altså er festivalens to store vinnere av året kvinner – og det er verdt å glede seg over. egge er laget av kvinnelige filmskapere. Årets New Directors Award-jury har bestått av skuespiller og librettist Marianne Meløy, litteraturforsker og forfatter Frode Saugestad og filmkritiker og journalist Einar Guldvog Staalesen.

Juryens begrunnelse lød slik:

Regissisør Maysaloun Hamoud har laget en engasjerende film med tre troverdige hovedkarakterer som alle står i klem mellom seg selv og flokken. Det er alltid forbundet med omkostninger å bryte med flokk og tradisjoner, noe filmen viser på en utmerket måte. Men med hverandre lager de sin egen flokk, der de alle tre ofrer noe for hverandre. Dette er førløsende både for dem selv og filmen. Spillet og miljøskildringa er så virkelige at vi tror på den ukonvensjonelle handlingsgangen. Filmen gjør kloke valg som utfordrer våre forutinntatte holdninger og knytter bånd til karakterene Salmar, Laila og Nour – som vi blir stolte av og glade i.

Kosmorama-årgangen vil for øvrig huskes som svært vellykket, med hele 27 000 besøkende – som er rekord for festivalen.