I denne episoden av Filmfrelst byr vi på del 2 av prosjektet som startet i episode #490 ^[1], hvor vi ser nærmere på en av Hollywoods ikoniske regissører – den myteomspunne Nicholas Ray ^[2] (1911-1979) – som er mest kjent for Johnny Guitar ^[3] (1954), Rotløs ungdom ^[4] («Rebel Without a Cause», 1955) og Bigger Than Life ^[5] (1956).

Ray spillefilmdebuterte med They Live By Night ^[6] (1948), og i den første delen av denne podkast-diptyken – publisert på Montages i februar 2022 – snakket vi oss gjennom store deler av hans biografi og filmene han laget i første del av karrieren, frem til og med Johnny Guitar. Hør episoden her ^[1].

Nå i del 2 plukker vi opp tråden der vi slapp i første samtale, og i praten nedenfor følger vi Ray fra 1955 og gjennom de to store kunstneriske høydepunktene Rotløs ungdom og Bigger Than Life, via en periode i Europa med bl.a. krigsfilmen Bitter Victory ^[7] (1957) frem til og med karrieren i Hollywood imploderer under innspillingen av 55 Days at Peking ^[8] (1963).

Mot slutten av episoden diskuterer vi også den siste fasen av livet til Nicholas Ray, der anerkjennelse fra europeiske kritikere og filmskapere under den franske nybølgen og inn på 1970-tallet leder regissøren over i undervisning og en rolle som mentor for unge filmskapere, som igjen inspirerte hans siste verk – det eksperimentelle, kooperative prosjektet We Can’t Go Home Again ^[9] (1973), etterfulgt av meta-gravskriftet Lightning Over Water ^[10] (1980), laget i samarbeid med Wim Wenders.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Erik Vågnes.

God lytting!