I denne nye podkastepisoden av Filmfrelst, vår første tatt opp i koronaens tid, har vi satt oss ned ved det virtuelle rundebord for å diskutere den nylig kinoaktuelle – nå klikkefilmaktuelle – grøsseren The Invisible Man ^[1].

Manusforfatter og regissør Leigh Whannell ^[2] har i løpet av 2000-tallet bygget seg opp som en av mange lovende nye sjangerfilmskapere i Hollywood, fra manusarbeid på de tre første filmene i Saw-serien og regidebut med Insidious 3 ^[3] (2015), før han for alvor gjorde seg bemerket med Upgrade ^[4] (2018) – en idérik hevnthriller med sci-fi-elementer, skrevet og regissert av Whannell. Og nå er han altså klar med sin tredje spillefilm, The Invisible Man, en moderne vri på James Whales klassiske monsterfilm med samme tittel ^[5] fra 1933.

Vår samtale om filmen dreier seg både rundt Whannells særtrekk som filmskaper, hans ideer for moderniseringen av plottet og rollefigurene i The Invisible Man – opprinnelig en H.G. Wells ^[6]-roman fra 1897 – og prestasjonen til Elisabeth Moss ^[7] i hovedrollen. Vi kaster også et kritisk blikk på filmens kvaliteter og mangler som sjanger- og B-film, samtidig som vi unngår å inkludere spoilere.

Etter to uker på kino, ble The Invisible Man altså rammet av koronakrisen, og studioet Universal gikk til det usedvanlige skrittet med å lansere filmen direkte ^[8] ut på det digitale markedet, også i Norge, hvor den først har blitt tilgjengelig til leie på Viaplay ^[9], før den nå også er ute på de fleste klikkefilmtjenestene – fastpriset til kr. 189,- (med 48 timers varighet).

Denne uvanlige lanseringshistorikken blir også en del av samtalen i vårt panel, bestående av Lars Ole Kristiansen, Thor Joachim Haga og Karsten Meinich.

God lytting!