Nok en gang må vi stille spørsmålet: Hvilke verdier legger Amandaprisen til grunn for hvordan den kårer årets beste norske film? Komiteen ser ikke selv ut til å vite svaret, for igjen mangler en logisk tråd mellom hva juryen vurderer som kunstneriske enkeltprestasjoner, og hvilke filmer som nomineres til den fremste hederen: Beste film.

Ikke overraskende er det Erik Poppes historiske krigsdrama Kongens nei ^[1] som leder an med hele 12 Amanda-nominasjoner på årets liste, et rekordhøyt antall for en og samme film. Det hersker nærmest unison enighet om at Paradox-produksjonen både er en kommersiell og kunstnerisk sukesss – den har allerede vunnet Filmkritikerprisen ^[2] for beste norske film fra 2016, og dro hjem fra Kosmorama med fem Kanon-priser ^[3] – så hvis noe skulle forårsaket selvsagt Amanda-kontrovers i år, ville det vært en eventuell utelatelse av Kongens nei fra disse nominasjonene.

I stedet er det altså et av Amandaprisens kroniske paradokser (vi har vært inne på flere av dem tidligere, se 2015 ^[4]– og 2016 ^[5]-kommentarene våre) som stiger til overflaten når man ser nærmere på 2017-nominasjonene (komplett liste finner dere nederst i denne saken). Ifølge Amandas eget reglement ^[6] skal prisen for beste norske kinofilm «utvise gjennomgående høy kvalitet i alle funksjoner», og det tilføyes: «i tillegg bør filmen ha en publikumsappell».

Dette er to merkelapper som åpner for tolkning. Det står ikke kunstnerisk kvalitet, så formuleringen åpner for at reglene også kan peke på rent tekniske kvaliteter. Forskjellen på en «teknisk» og en «kunstnerisk» kvalitet kan fremstå uklar, men det bør jo være fullt mulig å anerkjenne profesjonaliteten og produksjonsverdiene i en film, «i alle funksjoner», uten å oppleve at elementene sammen danner en helhet som gjør inntrykk emosjonelt eller intellektuelt.

Hva publikumsappell betyr er også vanskelig å definere. At en film lykkes med å nå ut til et publikum, er ikke nødvendigvis ensbetydende med at den har større publikumsappell enn en film som har gjort det kommersielt dårligere. Markedsføringen og timingen har like mye å si i denne sammenhengen; hvert eneste år ser vi at filmer med opplagt potensial til å glede et stort publikum forbigås i stillhet. Betyr dette at Amandaprisen for beste norske film er en markedsføringspris?

Jeg tror ikke det. Men det betyr samtidig at prisen er å definere som en relativt enegget tvilling til Kanonprisen for beste produsent. Jeg tror ikke engang de som har laget Børning 2 ^[7] synes den er å regne som en filmkunstnerisk bragd – snarere vil jeg tro man opplever å ha lykkes med å lage en bred film på publikums premisser, konseptualisert og markedsført med nok teft til å lokke den tilsiktende målgruppen inn i kinosalen. (Samtidig publiserte VG ^[8] den 8. mars 2017 artikkelen «Børning punkterte med milliontap ^[8]». Publikumsappell og kommersiell suksess er altså relative størrelser.)

I 2015, da den første Børning-filmen vant Amandaprisen for beste norske kinofilm, spilte vi opp til debatt ^[9] om hvorvidt Amanda gjennomgikk en identitetskrise, med utgangspunkt i at prisen ikke skal ta kommersielle hensyn. Det er vanlig å ta for gitt at denne typen priser kun skal dreie seg om en kunstnerisk vurdering, ikke forestillinger om «publikumsappell» eller antall solgte kinobilletter. Ikke engang en så bred pris som Oscar ville funnet på å ta dette med i betraktningen – det ville i så fall satt en effektiv stopper for noen av Akademiets elegante valg, som nominasjonene til prisen for beste film til There Will Be Blood (Paul Thomas Anderson, 2007) og The Tree of Life (Terrence Malick, 2011).

^[10]

«Børning 2»

Dermed er det et alternativ at juryen rett og slett mener Børning 2 er blant fjorårets tre beste norske filmer. I så fall er det en grov logisk brist at Børning 2 kun har mottatt tre nominasjoner i alt, mens Kim Hiorthøys The Rules for Everything ^[11] har fått seks – inkludert regi, foto og kvinnelige skuespiller (de to øvrige nominasjonene for Børning 2 er beste lyd og visuelle effekter).

Totalt sett skulle man da tro regelen om at filmene som nomineres til hovedprisen skal «utvise gjennomgående høy kvalitet i alle funksjoner» ville vært i The Rules of Everythings favør, siden juryen åpenbart er enige om at denne filmen, etter Kongens nei, jevnt over rommer flest imponerende fagprestasjoner.

Hvordan er det egentlig mulig å bli nominert til Amanda for beste film uten å ha blitt vurdert som en av de tre fremste i noen av de tunge kategoriene regi, manus, foto, klipp og skuespiller? Det er et mysterium kun juryen vet svaret på.

*

Amanda-nominasjonene 2017

Beste norske kinofilm
Børning 2 – Produsenter Marcus Brodersen og John M. Jacobsen for Filmkameratene, regi Hallvard Bræin
Dyrene i Hakkebakkeskogen – Produsenter Ove Heiborg, Elisabeth Opdal og Eirik Smidesang Slåen for Qvisten Animasjon, regi Rasmus A. Sivertsen
Kongens nei – Produsenter Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae for Paradox, regi Erik Poppe

Beste barnefilm
Dyrene i Hakkebakkeskogen – Produsenter Ove Heiborg, Elisabeth Opdal og Eirik Smidesang Slåen for Qvisten Animasjon, regi Rasmus A. Sivertsen
Snekker Andersen og Julenissen – Produsenter Are Heidenstrøm og Martin Sundland for Fantefilm, regi Terje Rangnes
Tungeskjærerne – Produsent Ingvil Giske for Medieoperatørene, regi Solveig Melkeraaen

Beste regi
Erik Poppe – Kongens nei
Izer Aliu – Fluefangeren
Kim Hiorthøy – The Rules for Everything

Beste kvinnelige skuespiller
Ruby Dagnall – Rosemari
Tuva Novotny – Rosemari
Tindra Hillestad Pack – The Rules for Everything

Beste mannlige skuespiller
Anders Baasmo Christiansen – Hoggeren
Jesper Christensen – Kongens nei
Kristoffer Joner – Hjertestart

Beste kvinnelige birolle
Gisken Armand ­– Gilberts grusomme hevn
Kjersti Tveterås – Løvekvinnen
Sarah Francesca Brænne – The Rules for Everything

Beste mannlige birolle
Anders Baasmo Christiansen – Kongens nei
Bjarne Syversen og Terje Syversen – Hoggeren
Karl Markovics – Kongens nei

Beste filmmanus
Hilde Susan Jægtnes, Jorge Camacho og Arild Andresen – Hjertestart
Harald Rosenløw Eeg og Jan Trygve Røyneland – Kongens nei
Izer Aliu – Fluefangeren

Beste foto
Øystein Mamen – The Rules for Everything
Nils Eilif Bremdal – Fluefangeren
John Christian Rosenlund – Kongens nei

Beste produksjonsdesign/scenografi
Karl Júlíusson – Løvekvinnen
Maria Ducasse – The Rules for Everything
Peter Bävman – Kongens nei

Beste visuelle effekter
Torgeir Busch, Ivar André Rystad og Lars Erik Hansen – Børning 2
Álvaro Alonso Lomba – Dyrene i Hakkebakkeskogen
Arne Kaupang – Kongens nei

Beste musikk
Gaute Storaas – Dyrene i Hakkebakkeskogen
Johan Söderqvist – Kongens nei
Kim Hiorthøy – The Rules for Everything

Beste klipp
Einar Egeland – Kongens nei
Even Sigstad – Supervention 2
Robert Stengård – Barneraneren

Beste lyddesign
Petter Fladeby og Vidar Grande – Børning 2
Baard H. Ingebretsen og Tormod Ringnes – Dyrene i Hakkebakkeskogen
Christian Schaanning – Kongens nei

Beste kortfilm
Fanny – regi Halfdan Ullmann Tøndel, produsent Andrea Berentsen Ottmar for Frokost film
Min søster – regi Liv Joelle Barbosa Blad, produsent Nina Maria Barbosa Blad for Barbosa Blad Film
The Absence of Eddy Table – regi Rune Spaans, produsent Eric Vogel for Tordenfilm

Beste dokumentarfilm
69 minutter av 86 dager – regi Egil Håskjold Larsen, produsent Tone Grøttjord-Glenne for Sant & Usant
Nowhere to Hide – regi Zaradasht Ahmed, produsent Mette Cheng Munthe-Kaas for Ten Thousand Images
Tungeskjærerne – regi Solveig Melkeraaen, produsent Ingvil Giske for Medieoperatørene

Beste utenlandske kinofilm
Arrival – regi Denis Villeneuve, distributør United International Pictures
Jeg, Daniel Blake – regi Ken Loach, distributør Norsk Filmdistribusjon
La La Land – regi Damien Chazelle, distributør Nordisk Film Distribusjon
Manchester by the Sea – regi Kenneth Lonergan, distributør United International Pictures
Moonlight – regi Barry Jenkins, distributør Selmer Media

I tillegg deles Amandakomiteens Gullklapper og Amandakomiteens Ærespris ut samt Folkets Amanda (publikumsavstemning). Til sammen skal det deles ut 20 priser. Amandaprisene deles ut i år for 33. gang, lørdag 19. august i Haugesund.

*