Rollefigurene i «Beatles» er like forundret over årets Amanda-nominasjoner som oss.

Amanda-frustrasjonene

Dagens pressekonferanse om Amanda-nominasjonene begynte som en thriller og endte som komedie. Det har lenge gått sport i å gjette seg frem til juryenes underlige valg og sammensetninger, men årets nominasjonsliste er så forbausende at selv de mest erfarne “spillerne” må ha gitt tapt underveis.

Hvor har det blitt av den selvsagte regi-nominasjonen til Anne Sewitsky for De nærmeste? Hva skjedde med Ole Giævers hovedrolle-nominasjon? Hvorfor ble Svenskjævel på forhånd vurdert som for svorsk til å være norsk? Ikke siden Jan Eggums jury skapte furore i 2012, da verken Oslo 31. august eller Hodejegerne ble nominert i kategorien for beste kinofilm, har Amanda fremstått merkelig og usammenhengende.

Hvor skal vi begynne? De blåblå vil garantert juble over at Børning – i tillegg til alle billettinntektene – anses for å være en av fjorårets mest kunstnerisk fremragende filmer. Nominasjonene for foto og produksjonsdesign til det skinnende rene skrekkabinettet Beatles er bare ubegripelige. Av de store kassasuksessene, er det Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama og Operasjon Arktis som har høstet mest kritikerros, men ingen av disse får anerkjennelse for sin visuelle utforming, foruten en skulderklapp til spesialeffektene. Igjen undervurderes barnefilmen.

Bobbie Peers og hans medarbeidere bør også tilslutte seg sutrekoret, for selv om Dirk Ohm var lettere forvirret som fortelling og “påskemysterium”, hører det til sjeldenhetene at man opplever et så stilistisk gjennomarbeidet fiksjonsunivers her til lands. Fotograf Jakob Ingimundarsons tykke, mettede mørke og Guri Giævers detaljrike produksjonsdesign burde vært selvskrevne på listen. Russiske Mikhail Krichmans arbeide bak kameraet i Frøken Julie var vel heller ikke så aller verst?

At samtlige nominasjoner for beste klipp er tildelt dokumentarfilmer er om ikke annet et spenstig grep, men avgjørelsen kan gi inntrykk av at juryen har hatt enklest for å forstille seg hvor krevende det er å “sortere seg gjennom” denne typen materiale, i stedet for å studere hvordan klippingen former det filmiske språket, i tett samspill med kamerabevegelser og manus. At Frida Eggum Michaelsen og Ole Giæver ikke er nominert for arbeidet med Mot naturen er en uløselig gåte.

«Børning» er ikke bare fjorårets største publikumssuksess, men også vurdert som et av de tre kunstnerisk mest fullkomne filmene, ifølge Amanda-juryen.

Når det er sagt, er det forfriskende/rørende at Unni Straumes monologiske eksperiment remake.me får oppmerksomhet, og selv om Aslaug Holms Brødre er i lengste laget – og spiller opp til noe mer spennende enn den i overkant vanlige, temperaturløse avrundingen – er filmen satt sammen med en lyrisk sans for rytme. Nominasjonen for beste regi indikerer at dette sannsynligvis er filmen juryen i størst grad har samlet seg om, og ser man på aldersgjennomsnittet hos medlemmene, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Holms stemme og blikk kommuniserer. At Gunnar Vikene er nominert i samme kategori for Her er Harold, som de fleste enes om at er bergenserens minst interessante arbeid, må sies å være en større overraskelse.

Det er gledelig at Mot naturen og produsent Maria Ekerhovd er nominert for beste kinofilm, men er det ikke naturlig at denne kategorien knyttes tett opp mot de nominerte for beste regi? I år er det bare Bent Hamer som figurerer i begge kategoriene, med 1001 gram, som er nominert til hele seks priser, og dermed må regnes som forhåndsfavoritt. Da er det nesten utenkelig at hovedrolleinnehaver Ane Dahl Torp ikke blir løftet frem, men dét er faktisk tilfellet – selv om hun er filmens hjerte og hovedattraksjon.

Juryen treffer imidlertid godt med noen av de øvrige skuespillernominasjonene. Inga Ibsdotter Lilleaas og Ine Marie Wilmann står for årets store gjennombrudd, og hvis det ikke har vært altfor mye innestengt luft på møterommet, bør en statuett til Wilmann være utdelingens sikreste kort. (Hvem hadde for øvrig trodd at Kvinner i for store herreskjorter skulle ende opp med flere nominasjoner enn De nærmeste? Guds veier er i sannhet uransakelige.)

Årets jury består av Ellen Horn (leder), regissør Katarina Launing, dramatiker Gunnar Germundson, skuespiller Hauk Heyerdahl, kinosjef Jørgen Søderberg Jansen, fotograf Johan-Fredrik Bødtker og produsent Leif Holst Jensen. Sistnevnte er dekan for Westerdals, og har tidligere vært leder for produsentforeningen gjennom en årrekke. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg at vedkommende har snakket høyt om viktigheten av den brede publikumsfilmen.

Konsekvensen av å hylle en kunstnerisk middelmådig, men kommersielt vellykket film som Børning, er at politikerne – som gjerne forholder seg ytterst overfladisk til feltet – kan få inntrykk av at suksess og kvalitet er synonymer i norsk film. Etter at årets løfterike Kanonpris-utdeling ettertrykkelig understreket at de store fremskrittene kan spores til mindre, egenrådige produksjoner, er det kjedelig å se at Amanda – i alle fall til dels – peker i en annen retning.

Det er ikke filmer som Børning og Beatles som tar pulsen på Norge i 2015, eller bringer oss nærmere en posisjon i det internasjonale filmlandskapet og de forjettede gullpalmene i Cannes. Amanda bør for all del forholde seg til mangfoldet i norsk film, men en slik kongstanke kan ikke gå på bekostning av den kunstneriske vurderingen – som er og bør være prisens eneste rettesnor.

Ine Marie Wilmann er nominert for sin fremragende rolletolkning i «De nærmeste».
Ine Marie Wilmann er nominert for sin fremragende rolletolkning i «De nærmeste».

*

Amanda-nominasjonene 2015

Juryen for beste dokumentarfilm består av regissør Tone Andersen, produsent Mette Cheng Munthe-Kaas og regissør/produsent John Sullivan. I kortfilmjuryen sitter regissør Sara Eliassen, produsent Helga Fjordholm og regissør Izer Aliu. Fem håndplukkede kinosjefer fra hele landet står bak den respektable listen med nominerte i kategorien for beste utenlandske kinofilm.

Filmene som vurderes skal ha hatt premiere i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2015 og ha hatt nasjonal kinolansering. Her er en fullstendig oversikt over årets nominasjoner:

• Beste norske kinofilm

1001 gram – produsent Bent Hamer for BulBul Film, regi Bent Hamer.
Børning – produsenter John M. Jacobsen, Sveinung Golimo og Marcus Brodersen for Filmkameratene, regi Hallvard Bræin
Mot naturen – produsent Maria Ekerhovd for Mer Film, regi Ole Giæver.

• Beste regi

1001 gram – Bent Hamer
Brødre – Aslaug Holm
Her er Harold – Gunnar Vikene

• Beste manus

1001 gram – Bent Hamer
Kvinner i for store herreskjorter – Gunnhild Øyehaug og Yngvild Sve Flikke
Mot naturen – Ole Giæver

• Beste kvinnelige skuespiller

Inga Ibsdotter Lilleaas – Kvinner i for store herreskjorter
Agnes Kittelsen – Staying Alive
Ine Marie Wilmann – De nærmeste

• Beste kvinnelige birolle

Ida Husøy – Børning
Anne Krigsvoll – Kvinner i for store herreskjorter
Silje Storstein – De nærmeste

• Beste mannlige skuespiller

Elias Ali – Haram
Colin Farrell – Frøken Julie
Bjørn Sundquist – Her er Harold

• Beste mannlige birolle

Anders Baasmo Christiansen – Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama
Hallvard Holmen – Kvinner i for store herreskjorter
Henrik Mestad – Børning

• Beste foto

1001 gram – John Christian Rosenlund
Beatles – Philippe Kress
Her er Harold – Simon Pramsten

• Beste klipp

Brødre – Aslaug Holm, Hilde Bjørnstad og Anders Teigen
Den tilfeldige rockestjernen – Christoffer Heie
remake.me – Unni Straume

• Beste lyddesign

Beatles – Tormod Ringnes og Baard Haugan Ingebretsen
Børning – Fredric Vogel og Petter Fladeby
Den tilfeldige rockestjernen – Svenn Jakobsen

• Beste musikk
1001 gram – John Erik Kaada
Dirk OhmIllusjonisten som forsvant – Nicholas Sillitoe
remake.me – Nils Petter Molvær

• Beste scenografi/produksjonsdesign 

1001 gram – Astrid Astrup, Tim Pannen og Alain Guffroy
Beatles – Peter De Neergaard
Her er Harold – Peter Bävman

• Beste visuelle effekter 

Børning – Gimpville v/Lars Erik Hansen
Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama – Storm Studio v/Morten Moen
Operasjon Arktis – Storyline Studios v/Torgeir Busch og Ivar André Rystad

• Beste barnefilm

Karsten og Petras vidunderlige jul – produsent Silje Hopland Eik for Cinenord Kidstory, regi Arne Lindtner Næss.
Operasjon Arktis – produsent John M. Jacobsen, Sveinung Golimo og Marcus Brodersen for Filmkameratene, regi Grethe Bøe-Waal.
Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama – produsenter Frederick Howard, Lars Hellebust og Fredrik Støbakk for Storm Films og Gudny Hummelvoll for Hummelfilm, regi Lisa Marie Gamlem og John Andreas Andersen.

• Beste dokumentarfilm

Brødre – regi Aslaug Holm, produsent Tore Buvarp for Fenris Film
Drone – regi Tonje Hessen Schei, produsent Jonathan Borge Lie for Flimmer Film
Pels – regi Ola Waagen, produsenter Torstein Grude, Bjarte Mørner Tveit og Oddleiv Vik for Piraya Film

• Årets utenlandske film

Interstellar (USA) – regi Christopher Nolan, distributør SF Norge
Leviatan (Russland) – regi Andrey Zvyagintsev, distributør Arthaus
Vintersøvn (Tyrkia, Frankrike, Tyskland) – regi Nuri Bilge Ceylan, distributør Fidalgo
Whiplash (USA) – regi Damien Chazelle, distributør United International Pictures
Wild Tales (Argentina) – Damián Szifrón, distributør Norsk filmdistribusjon

• Beste kortfilm

Bunker – regi Vibeke Heide, produsent Vibeke Heide
Foul – regi Rune Denstad Langlo, produsent Håvard Gossé Bergseth for Spætt Film
Mot nord (Skate) – regi Jørn Nyseth Ranum, produsent Anders Graham for Turbin Film

*

Amanda-utdelingen går av stabelen lørdag 15. august i Haugesund, og som i fjor er den inndelt i to separate seanser. Den første, som fokuserer på de såkalte “tekniske prisene”, foregår i Haugesund rådhus, mens den andre som vanlig sendes direkte på TV2 fra Scandic Maritim Hall.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 11 kommentarer

  1. Sveinung Wålengen sier:

    Ja, tradisjon tro var dette en skrullete og pinlig avslørende samling nominasjoner. Men personlig synes jeg det er gledelig at Kvinner i for store herreskjorter har blitt nominert i kategoriene den frekventerer — hadde det vært i foto/regi/klipp, hadde det vært noe annet. Utvilsomt min 2015-favoritt så langt (ikke sett De nærmeste ennå). Klok, treffende, morsom og med flotte rolletolkninger.

  2. Dag Sødtholt sier:

    Jurypresident Ellen Horn uttaler: “Jeg skal veldig kort takke for tilliten og fortelle dere at dette har vært et morsomt oppdrag. Å se igjennom alle disse filmene har vært svært inspirerende. Med en godt sammensatt jury har vi endt opp med en liste alle i juryen står bak, og som vi er veldig fornøyde med. Vi håper dere synes den gir et godt bilde på det filmåret vi har bak oss, sier hun.” http://www.aftenposten.no/kultur/film/Debutanter-nominert-til-Amanda-8062310.html

    • Geir J. Olsen sier:

      Visste ikke at Amandaprisen handlet om å skulle gi et godt bilde av filmåret vi har bak oss, trodde det handlet om å gi priser til de som fortjente det mest, uansett hvor mye vedkommende var “i bildet”?

  3. Tore Andre Øyås sier:

    Denne uttalelsen sier vel sitt rundt hva Amanda-juryen (igjen) anser som sin oppgave, dessverre.

  4. Thomas Heie sier:

    Etter å ha gitt beste film til Erik Poppes svake Tusen ganger god natt i fjor er det viktig at man tenker mer kvalitet i år dersom Amanda ikke skal undergrave seg selv, spesielt viktig at prisen ikke går til Børning. Regi til 1001 gram og beste film til Mot naturen hadde vært det beste. Hamer har sin estetikk som fortjener påskjønnelse, men 1001 gram er langt fra hans beste film og det er en deprimerende tanke i ethvert kinoår hvis den skal være årets beste.

  5. Tore Andre Øyås sier:

    Var “Tusen ganger god natt” svak?

    Hamers “1001 gram” synes jeg ble så underspilt og tørrvittig formidlet at det var direkte umulig for eksempel å skjønne humoren, om enkeltreplikker/scener var ment å skulle være vittige/morsomme. Synes “O’Horten” og “Eggs” slik var mye bedre. Estetikken er grei og karakteristisk nok, men hovedkarakteren av Torp forblir veldig uengasjerende, iskald og flat, noe som bare irriterer.
    Som særegen regissør har dog Hamer litt mer av det man burde hylle og lete etter ja, så “Børning” blir jo ganske svak og flau ja sett i dette lys…

  6. Geir J. Olsen sier:

    Det store spørsmålet her er jo: HVOR er Anne Sewitsky!? Dette er kvinnen som satte sammen “Jørgen + Anne = Sant” til noe av det vakreste og mest troverdige jeg har sett på barnefilmfronten noensinne, og omtrent samtidig “Sykt Lykkelig” som var da altså bra nok for Sundance (hvor den vant juryens hovedpris for utenlandsk drama) men ikke Amanda… I år er hun ikke en gang funnet verdig en nominasjon. :(

  7. Thomas Heie sier:

    Tore Andre: Ja, det vil jeg påstå. Totalt intetsigende og uoriginal, overtydelig og lite givende. Poppe brukte jo Amanda-talen til å advare mot at slike filmer står i fare for å ikke bli finansiert med ny filmpolitikk, men verken er den smal, liten eller kunstnerisk interessant nok til å nødvendiggjøre en slik appell. Det er filmer som Mot naturen og De nærmeste vi ikke får se hvis det settes absolutte krav om lønnsomhet (i så fall kan vi gå over til utelukkende å lage barnefilmer, der har du ganske sikre investeringer).

    Sluttreplikken i 1001 gram er for øvrig 2014s kleineste kinoøyeblikk for min del. Bent Hamer som runder av med en penisvits.

  8. Tore Andre Øyås sier:

    Vel… personlig fant jeg “Tusen…” riktig så givende grunnet flere faktorer; Tematikker i det konkrete yrket hennes, det at hun som kvinne trosser både det ene og det andre, inkludert familie og privatliv grunnet den besatte holdningen til jobben sin, f.eks. Det er ikke akkurat en dagligdags skildring dette her, om kvinner som bryter normer som dette altså, dessverre.
    Bare rent filmatisk og teknisk er den vel også litt sprekere enn fjellturen i “Mot Naturen”, i hvert fall i lengden? Og, at denne karen gir en langs marsj i familien og drar på den egosentriske turen sin i fjellet har kanskje også flere likheter med Binoches karakter?

    At den også er smal og liten vil jeg da si den absolutt er. Tror filmen ikke appellerer til hvermannsen akkurat, og hvis man påstår den er det motsatte, altså stor, påkostet og kommersielt rettet, ja så synes jeg i så fall den bommer stygt.
    Det er vel ellers kun to faktorer som gjorde denne til en litt bredere og bra inntjenende film enn smalere filmer, nemlig navnene ‘Poppe’ og ‘Binoche’? Uten disse hadde filmen i hvert fall vært smalere vil jeg si.

    Sluttreplikken i “1001 Gram” husker jeg ikke engang, og det får stå som et greit bilde på den filmen kanskje! ;)

  9. Lasse Holdhus sier:

    Filmnorge har jo generelt en sterk kultur for å imitere amerikansk-komersiell estetikk (hvis man kan kalle det estetikk). Nominasjoner som gjenspeiler dette overrasker ikke meg.

    Jeg spør meg litt hver eneste gang jeg tenker på norge som filmnasjon. Hvor ligger ambisjonene for å lage film i det hele tatt? Er det hele bare et banalt spill som handler om kjapp underholdning og seertall? En kamp for å få mest instant likes? Det sterke ønske om anerkjennelse overgår det å ville fortelle noe, utfordre og bidra til et nytt filmspråk. Det virker som om folk bare er opptatt av å følge HBO trenden, istedenfor å stille spørsmål ved det hele. Men jeg forstår det jo også, hvem faen vil stille spørsmål når man har det forbanna greit?

    Nei, hvis man er så banal skulle man heller tatt seg ei bolle hos farmor enn å distribuere svindyrt pjatt for skattebetalernes penger. Unnskyld meg, altså…

  10. Michael Wynn sier:

    Dette året har vært litt svakt. Selv om børning var en suksess i sin sjanger, så var beatles og dirk ohm fiaskoer.

    Til neste år regner jeg med at Bølgen tar plassen til børning. Bølgen vinner ihvertfall beste spesialeffekter til neste år.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>