Cinematekene ^[1] er et samarbeid om felles digitale visninger på cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene i utvalget. Funny Face (1957) vises torsdag 6. oktober i Oslo, Bergen, Stavanger, Lillehammer, Tromsø og Trondheim. I Oslo vises filmen første gang tirsdag 4. oktober. Visningstider finnes her ^[2], eller sjekk oversikten hos ditt cinematek.

*

Stanley Donen ^[3]s fargerike musikal Funny Face ^[4] («Forelsket i Paris», 1957) har sine mest fremtredende kvaliteter i Audrey Hepburn ^[5]s karismatiske nærvær og filmens ofte idérike sjangerhengivenhet.

På oppfordring fra våre lyttere har vi plukket opp enda en gammel film i denne episoden av Filmfrelst; og for Montages’ redaktører Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen bød Cinematekene ^[1]-aktuelle Funny Face på en perfekt anledning, ettersom ingen av dem hadde sett filmen fra før av. «Funny Face er florlett og fornøyelig underholdning,» skrev Dag Sødtholt her på Montages ^[6] for fire år siden, «men først som sist må jeg innrømme at den ikke på noen måte er en personlig sjangerfavoritt.»

I denne podkasten tar diskusjonen rundt filmen utgangspunkt i både Audrey Hepburn som en slags filmkategori i seg selv, og ikke minst musikalsjangeren og hvordan Funny Face både lykkes (og mislykkes) i å dyrke sjangerens mange konvensjoner. Vi plukker også opp tråden fra vår ferske festivalepisode ^[7] fra Venezia, der vi snakket om hvordan Damien Chazelles retromusikal La La Land ^[8] forsøker å puste liv i nettopp den typen formgrep og sjangerinderlighet som Stanley Donen perfeksjonerte i Singin’ in the Rain ^[9] (1952) og anvender igjen i Funny Face. Vi kommer også inn på den merkelige sammenstillingen av Fred Astaire og Hepburn, som filmen – tross den åpenbart corny aldersforskjellen – insisterer på å etablere søt musikk mellom.

Episoden inneholder ingen spoilere. God lytting!