De to siste ukene har debatten rast rundt regjeringens forslag om å separere Cinemateket i Oslo fra Norsk filminstitutt – med de uheldige konsekvensene dette vil få for filminteresserte over hele landet.

Bransjen ser ut til å være skjønt enige om at forslaget er en skandale, og mange profilerte stemmer har ytret sin bekymring – senest Joachim Trier og produsent Yngve Sæther i Aftenposten ^[1]. På Montages publiserte vi nylig et langt innlegg ^[2] av Erlend Jonassen, som gjennom sitt tidligere arbeid ved NFI og Cinemateket står i posisjon til å argumentere svært overbevisende for hvordan en slik skilsmisse vil forårsake en rekke ødeleggelser for filmkulturen i Norge.

Samtidig er det viktig å sørge for at dette ikke fremstår som en bransjeintern problemstilling. Cinemateket er ikke bare til for dem som allerede arbeider med film; det er et levende forum for nysgjerrige, kulturinteresserte mennesker i alle aldre, former og fasonger. På lik linje med biblioteker og museer, har det nasjonale cinemateket i Oslo en oppdragende, kunnskapsformidlende rolle. Her både skapes og dyrkes filminteresse, og for mange er Cinematekets program et ytterst uvurderlig alternativ til vanlig kino.

Vi tok en tur innom Cinemateket en tilfeldig kveld denne uken, og bestemte oss for å lage en liten enquete med fem besøkende. Spørsmålene vi stilte var:

1) Hva er ditt forhold til Cinemateket, og hvilken betydning har tilbudet for din filminteresse?

2) Hva tenker du om at regjeringen ønsker å separere Cinemateket fra Filmens hus?

*

Kristina Tvedalen

Kristina Tvedalen (27) – så A Girl Walks Home Alone at Night

1. Cinemateket er et sted jeg oppsøker for å se andre typer film enn det jeg har muligheten til på ordinær kino. I det siste har jeg vært mer på Filmens hus enn på vanlige kinovisninger, men som oftest ser jeg nok omlag en tredjedel av filmene jeg ser på stort lerret her.

Tilbudet gir meg muligheten til å stifte bekjentskap med eldre filmer som ikke kan oppleves på kino andre steder, og som jeg kanskje ikke hadde oppdaget på egenhånd. I forrige uke så jeg en norsk film fra 1979… Arven ^[3] var det den het. Hadde det ikke vært for denne visningen, hadde jeg aldri stiftet bekjentskap med filmen, som var nominert til Gullpalmen i Cannes.

2. Etter hva jeg har skjønt, innebærer en splittelse mellom Cinemateket og Filmens hus at man er nødt til å begynne litt fra scratch, og at dagens tilbud ikke nødvendigvis opprettholdes. I så fall blir konsekvensen færre valgmuligheter, og at slike som meg ikke får sett filmene en kanskje bør se, men i stedet blir sittende igjen med de amerikanske komediene. Kinotilbudet i Oslo vil miste sin dybde.

*

Peder Wessel

Peder Wessel (28) – så A Girl Walks Home Alone at Night

1. I perioder er jeg på Cinemateket regelmessig, omtrent annenhver uke. Tidvis går det litt lengre tid mellom hvert besøk – det varierer. Cinemateket bidrar i aller høyeste grad til å styrke filminteressen; programmet vekker nysgjerrigheten min i mye større grad enn ordinær kino, som hovedsakelig viser mainstream.

Jeg tror man er avhengig av Cinemateket for å kunne opplyse et bredt publikum om filmhistorien. Eksempelvis så jeg Anja Breiens Arven her forrige uke. Det er en sånn film jeg aldri ville blitt oppmerksom på at eksisterte hvis jeg ikke hadde sett den her. Cinemateket setter fokus på filmer som føles viktige – ofte mye viktigere enn det jeg selv hadde trodd på forhånd.

2. Hvis det blir sånn at Cinemateket får dårligere vilkår ved å bli separert fra Filmens hus, er det forferdelig synd. Det vil være et stort tap for kinotilbudet i Oslo.

*

Marie Antoniussen

Marie Antoniussen (25) – så Jurassic Park

1. Jeg ble introdusert til Cinemateket gjennom venner, og siden har jeg blitt dratt med på visninger her jevnlig. Jeg synes det er veldig greit å se film et annet sted enn på ordinær kino. Nå har jeg nettopp sett Jurassic Park ^[4] (1993) for aller første gang, og det var veldig flott å kunne oppleve de spektakulære bildene på stort lerret.

Det er supert at Cinemateket holder liv i eldre filmer, for det tilkommer stadig nye generasjoner som må loses inn på det som gikk på kino for ti, tyve, tredve år siden osv.

2. Det er veldig trist!

*

Jan Arne Storkås og Irene Tausvik er begge studenter ved filmlinjen på Westerdals.

Jan Arne Storkås (24) – så Jurassic Park

1. Cinemateket er et unikt sted for å oppsøke de gode filmopplevelsene, og jeg føler meg ganske heldig ettersom skolen min (filmlinjen ved Westerdals) har et samarbeid med Cinemateket, som innebærer at vi selv får ha visninger i Tancred og Lillebil. Dermed er vi her jevnt og trutt. Gjennom skolen får vi dessuten gode rabattordninger, som gir meg mulighet til å få sett ekstra mye film her.

I tillegg til det månedlige programmet, er det også mange spennende arrangementer på Cinemateket – for eksempel Eurodok, som viser ferske dokumentarfilmer jeg ellers ikke ville fått med meg. Nå har jeg nettopp sett Jurassic Park, og det er ganske enestående å kunne oppleve en film slik den faktisk er ment å bli vist, på 35mm.

2. Jeg synes det er helt forferdelig. Det er et sørgelig bevis på hvor lite den sittende regjeringen bryr seg om film som kunstform.

*

Irene Tausvik (25) – så Jurassic Park

1. Vi som er studenter på Westerdals får vise våre egne filmer her, og de ansatte hjelpe oss med å lage events, så på den måten har forholdet til Cinemateket blitt ganske personlig. Det er en helt annerledes atmosfære her enn på de andre kinoene i Oslo; man skjønner umiddelbart at folk kommer hit for å se film – ikke bare bli underholdt en fredagskveld.

Det er veldig mye kult på programmet – tidligere i år fikk jeg sett Interstellar ^[5] (2014) på 70mm, og nylig så jeg Avengers: Age of Ultron ^[6] med Dolby Atmos-lyd. Det var helt rått! Jeg synes det er dødskult at det finnes et sted i hovedstaden som gjør slike ting.

2. Det er ikke greit… For oss som studerer film, føles det som en smekk på hånda. Jeg skjønner ikke hva kulturdepartementet vil oppnå med en slik endring, som setter dagens tilbud i fare. Ønsker de at folk skal henvises til mainstreamen på vanlig kino?

*