^[1]

De som har sett den Pascal Laugier ^[2]-regisserte Martyrs ^[3] fra 2008, satt neppe igjen med likegyldighet ved rulleteksten. Den usedvanlig sterke og polariserende mottakelsen har da også opphøyd det franske horrorverket til et av tiårets mest omdiskuterte, for ikke å si banebrytende verk i sin sjanger.

Jeg har aldri sett en mer forstyrrende, sadistisk, problematisk, provoserende og genuint ondsinnet film. Martyrs har den samme kirurgiske presisjonen og steriliteten som man finner hos Michael Haneke, den har Gaspar Noés formfullendte grenseoverskridende ubehag, Pier Paolo Pasolinis skitne, illeduftende søppelhet og skandaleforfatteren Michel Houellebecqs urovekkende kynisme. Og dessuten Roman Polanskis sans for det okkulte. Den er en avføring bestående av våre absolutt verste frykter, og med en skremmende aktualitet i sin skapelse av et fullstendig vannvittig skrekkunivers.

Martyrs splittet også Montages-redaksjonen, og i forbindelse med den norske DVD-lanseringen beskrev ^[4] Lars Ole filmen som et filmatisk kunstverk – samtidig som han stilte et nervøst spørsmålstegn ved hvorvidt Laugiers grenseoverskridende sadisme kunne skape et paradigmeskifte. Hva blir det neste?

Vel, hvis arven etter Martyrs blir en harmløs amerikansk remake, er det neppe grunn til bekymring for ytterligere grensedytting. Det er nettstedet Twitch ^[5] som nå skriver at Eragon og Twilight-produsent Wyck Godfrey ^[6] har satt hjulene i sving, og allerede engasjert Mark L. Smith ^[7] (Vacancy ^[8] og The Hole ^[9]) som manusforfatter.

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvordan Godfrey ser mulighetene til å skape en interessant og noenlunde spiselig film basert på det universet Laugier har skapt i Martyrs. En remake blir ekstra problematisk når kilden er en film som i så betydelig grad fravirker konvensjoner og isteden har bygd sin identitet som et særegent kunstverk. Hva er det da igjen å bygge videre på; all den tid det var filmspråket og ikke historien som gjorde originalverket omdiskutert? La oss håpe prosjektet til slutt lider samme skjebne som Hollywoods lenge planlagte Oldboy-remake; en prematur begravelse som følge av en erkjennelse av at dette har absolutt ingen hensikt.