Rune Denstad Langlos Welcome to Norway! har truffet godt med timingen, og blitt en folkekomedie som lykkes i å kombinere det generelle og det partikulære. Men har filmen samtidig noe nyskapende og uventet å by på? [1]

Rent tematisk og allegorisk har Ole Endresens Wendyeffekten en rekke interessante ideer, som knapt blir synlig og mangler klangbunn, takket være filmens sketsjkomikk og det heller uinspirerte spenningsplottet.

Hvis man i utgangpunktet synes sunget dialog på rim er oppstyltet og pinlig, vil en film som Ta meg med! falle på stengrunn uansett, men er man med på leken og ser frem til å se hvordan filmskaperne har løst oppgaven, er det mye å glede seg over her. [15]