Benjamin Yazdan (f. 1992) er stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO), og er frilans kritiker og skribent for blant annet Klassekampen og Bokvennen Litterær Avis. Redaksjonsmedlem i Montages.
Jean Eustaches lenge utilgjengelige enhjørning Mammaen og horen (1973) vises nå omsider i Norge, i nyrestaurert utgave. Filmen er en krønike over hva som skjedde da det opprinnelige håpet om sanselig frigjøring gjennom kunsten, og gjennom livet som kunst etter 1968, ramlet sammen.
Dialektikken mellom fortolkningsnøklene og den idealistiske «til døden skiller dem ad»-romansen er ikke like fruktbar som de biopolitiske kroppsintrigene og historiske traumene i Suspiria, men Bones and All er likevel alt annet enn et hvileskjær.
«Å fokusere på monogamiets fall, er å spille kortene rett i hånden på patriotismen som står så sentralt i den identitære kulturkrigen, og ligner en ekstremversjon av den amerikanske forestillingen om femtitallets tapte familieverdier.» [6]
Det særegne ved filmene til Joachim Trier og Eskil Vogt er at de skildrer virkeligheten slik rollefigurene erfarer den. I Vogts kinoaktuelle Blind går det fenomenologiske blikket inn i en avansert lek med filmmediets muligheter. [2]
