Film fra Sør 2016: Park Chan-wooks Kammerpiken blir Film fra Sørs offisielle åpningsfilm.

Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) går av stabelen i kveld, og strekker seg frem til og med onsdag 28. september. Vi har tatt programmet i nærmere øyesyn, og presenterer her fem filmer vi mener du bør prioriotere.

TIFF 2017: Hele syv priser ble delt ut under den offisielle avslutningsseremonien på Kulturhuset i Tromsø i går kveld, og det ble Anna Rose Holmers debutfilm, The Fits, som stakk av med Aurora-prisen.

En sørgelig forfatter på skriveopphold konfronteres av ubudne gjester, skogbranner og kjærlighet. Christian Petzolds kinoaktuelle Rød himmele kaprer sommerferiens idylliske, og uutholdelige, letthet. [1]

Lukas Dhonts Close er en taktil coming of age-fortelling, tett på hud og sanselighet, men et formanende filmspråk står i veien for spontan innlevelse.

Hør her’a! får oss til å tenke på integrering i Norge, og regissør Kaveh Tehrani viser de interne og eksterne konfliktene mellom individuelle ønsker og rettigheter på den ene siden, og fellesskapets forventinger og tvang på den andre siden.

Film fra sør 2016: Neon Bull er en real muskelbunt. Filmens sanselige stil og helstøpte tematiske klangbunn tar ikke bare tyren ved hornene, men velter oksen ned til bakken og kjæler med den.

Film fra Sør 2015: Den iranske regissøren Jafar Panahis Gullbjørn-vinner Taxi Teheran er en strålende oppvisning i filmatisk kreativitet – et bevegende portrett av regissøren som taxisjåfør. [1]

Ingen i dagens filmlandskap kler mennesket mer nakent enn svenskene. I Man tänker sitt strippes det til et selvdestruktivt, isolert og ensomt urvesen.

Parasitt stiller ikke ut overklassens overfladiskhet slik at vi kan glemme vår egen. Den speiler våre egne begjær tilbake mot oss med dobbelt styrke. [5]

TIFF 2020: Bong-Joon-ho har imponert og overrasket publikum og kritikere i en årrekke, men Parasitt («Gisaengchung») er likevel umulig å forberede seg på. [4]

Hvorfor sjokkerer den danske dokumentaren Armadillo oss mer enn andre filmer om krigen i Afghanistan? Montages har spurt regissør Janus Metz og fotograf Lars Skree.

Janus Metz' stiliserte soldatportrett er hverken viktig eller nyskapende, og Armadillo skaper en skremmende distanse til krigens eneste ufravikelige realitet: Død. Har vi glemt hva krig er? [8]

I denne episoden snakker vi om Jonah Hills regidebut Mid90s, en skatefilm om 13 år gamle Stevie som opplever en formativ sommer midt på 90-tallet.

Gullbjørn-vinneren Havet brenner er en rasende påminnelse – formulert som et stille skrik.

Carla Simòns Sommer 1993 skaker kanskje ikke så mye ved noen sosial orden, men den har et sjeldent skarpt blikk for barnets plass i det sosiale, og den tenker og sanser i forlengelsen av den barnlige erfaringen.

Kosmorama 2017: Dardenne-brødrenes Kvinne, ukjent, lever ikke helt opp til storverkene deres, men føyer seg fint inn i rekken av samfunnsanalyser med minimalistisk stilsikkerhet og etisk engasjement.