A visual analysis of key scenes of M. Night Shyamalan's masterpiece and his virtuoso use of motifs, staging and interconnectedness to achieve coherence and closure. [1]

I en serie på tre deler gjennomgår vi alle Steven Soderberghs spillefilmer, og i denne andre saken presenterer vi filmene fra Soderberghs kommersielle gullalder – 2000 til 2007. [2]

Sørkoreanske Kim Ki-duk døde 11. desember av covid 19, kun 59 år gammel. Denne artikkelen ble skrevet i forbindelse med norgespremieren på hans Gulløve-vinner Pietá. [3]

Vi forlater den engelskspråklige verden og inviterer deg inn i 10 fascinerende verker fra verdensfilmen som kunne avnytes under den nylig avsluttede filmfestivalen i Gøteborg. [7]

Her er kritiker Thor Joachim Hagas filmfavoritter fra fjoråret, inkludert Dune, The Father og The Green Knight.

Det merkelige filmåret 2021 er historie, og med denne listen begynner vår grundige kåring av fjorårets beste filmer. [34]

«Joern Utkilens Vann over ild er et absurd skråblikk på vår virkelighet, iscenesatt i western-filmens kontrastfylte genreverden. Filmen oppleves som en kritikk av vår samtid, sett gjennom barnets lekne og naive blikk.»

Er norsk film på 2000-tallet en forestillingsverden fra midterste middelklasse bygget på Erlend Loes 90-tallsdrøm? Vi har lest Aksel Kiellands essay "Å investere i samtiden", og åpner for debatt. [26]

Årets utgave av Arabiske Filmdager i Oslo har som ambisjon å sette fokus på en del av de filmene som også er populære i hjemlandene, og ikke bare er tematisk opptatt av den arabiske våren.

Nettsamfunnet og filmleverandøren The Auteurs kan bli for film hva Spotify har blitt for musikk. I denne artikkelen forklarer vi hvorfor, og spør en distributør, en filmskaper og en publikummer hva de synes. [9]

Montages ser på filmprodusjon og distribusjon fra et feministisk perspektiv. [15]

Etter den substansløse kritikken mot Brian De Palmas Passion etter premieren i Venezia, er det tilfredsstillende å lese de ferske anmeldelsene fra filmfestivalen i Toronto – der er kritikerne mildt sagt begeistret. [2]

«Vi kan karakterisere Juleblod som en hyperpostmodernistisk juleslasher (eller nisseslasher). Ideer om troverdighet er uinteressant i denne sammenheng; filmens verden er en egen sfære knyttet til fantasien og til andre filmer.» [2]

M. Night Shyamalan is particularly adept at creating a set of hidden motifs that govern the film. We look at circles, water, doors, houses, the sky and how they operate in two brilliant horror set pieces.

The new leaner, meaner version of M. Night Shyamalan has made a bizarre but thoroughly gripping film, providing an emotionally deep understanding of why psychological survival mechanisms arise in abuse victims.

In Signs scenes do not only exist to drive the plot forward. Their formally distinctive staging creates additional layers, encouraging meanings and symbols, often enigmatic. [1]

Norsk filmkultur i dag er i all hovedsak så kalkulert og veltemperert, så ironisk og dyktig, at den ikke føles virkelig betydningsfull. Brev til kongen er et viktig unntak.

«Selv om Bent Hamers The Middle Man tilsynelatende handler om et lite sted i det amerikanske rustbeltet, dreier filmen seg om alle småsteder som har framtiden bak seg og som desperat prøver å holde hodet over vannet.»

Her er kritiker Ida Madsen Hestmans filmfavoritter fra fjoråret, inkludert Dune, The Card Counter og Zack Snyder's Justice League.

Et uvanlig mangfoldig år med flere vellykkede dypdykk i sjangre vi vanligvis ikke får til, men også et par reale mageplask. Her er Montages sin gjennomgang av 2010s kinolanserte norske dokumentar og spillefilmer.  [8]