En av Hollywoods mest legendariske og innflytelsesrike filmregissører står bak Torsdagsfilmen denne uken: westernfilmen Rio Bravo, med blant annet John Wayne og Dean Martin i sentrale roller.

«De første tjue minuttene av De umoralske er irriterende kaotiske og «trashy», men så roer filmen seg ned og leverer noe vi kan kalle for søppel-lyrikk. Det er sjanglende og skjevt, men også uutgrunnelig og betagende.» [3]

Marcel Carnés klassiker Paradisets barn («Les enfants du paradis») er satt til den parisiske teaterscenen i 1820- og 30-årene, men sier kanskje like mye om sin egen samtid. Denne uken vises den på Torsdagsfilmen.

Coen-brødrenes andre spillefilm trekker sin inspirasjon fra klassisk animasjon, for så velte seg i småbylivets smakløshet. [2]

Den nederlandske/belgiske dokumentaren Ne me quitte pas fikk juryens hovedpris da Eurodok ble avsluttet i går kveld. Hederlig omtale ble tildelt svenske Belleville Baby.

Film fra sør 2018: Det er straks klart for årets utgave av hovedstadens største filmfestival, og i denne episoden varmer vi opp med en bredt anlagt diskusjon om visningsprogrammet på Film fra sør 2018.  [4]

Film fra sør 2018: Den 28. utgaven av hovedstadens største filmfestival, Film fra Sør, er godt i gang. I denne artikkelen løfter vi frem fem høydepunkter fra årets program.

«I en tid der insentivordninger debatteres flittig, er dette delvis en film som reflekterer norsk filmbransjes overskridelse av nasjonale grenser; som en del av et åpent marked med fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft.»

Alejandro Jodorowsky gjester årets utgave av Film fra Sør, og i den anledning blir det arrangert en rekke samtaler og filmvisninger.

Luc Dardenne gjestet Den norske filmfestivalen i Haugesund i midten av august, for å presentere sin nye film To dager, en natt. Vi tok en prat med den belgiske Gullpalme-vinneren.

«Akkurat som hovedpersonen Synnøve tror jeg Permafrost hadde hatt godt av å finne – og finne ut av – seg selv.»

Dagen gryr er blant Marcel Carnés mest anerkjente filmer, og et sentralt verk innenfor den franske poetiske realismen. Jean Gabin søker i hukommelsen, etter hendelsesforløpet som førte til hans drastiske crime passionnel. [3]

Filmhistorien har vist at humor kan bringe oss nærmere hverdagsmenneskers opplevelse av store tragedier. I holocaust-skildringen Livet er herlig («La vita è bella») er latteren sjelden langt unna. [2]

«At Røverdatter allerede virker å ha betydd så mye for mange som befinner seg i lignende situasjon som Sofia Haugan og faren hennes, bør minne oss om det enorme potensialet for film som medmenneskelig medium.»

«Flere har hevdet at Pornopung er en smartere film enn hva den gir seg ut for. Jeg vil hevde at den er en smartere fortelling – kanskje til og med manus – enn film.» [7]