TIFF 2012: «La oss kunngjøre i Cannes at vi skal bli filmnasjon og vinne Gullpalmen innen 10 år, så fallhøyden blir så stor at det går prestisje i det for alle involverte parter,» sier produsent Yngve Sæther i denne kronikken. [43]
BIFF 2019: Bergen internasjonale filmfestival avsluttes i dag – og i den forbindelse ble prisene i konkurranseprogrammene delt ut i går. Nedenfor kan dere …
Etter en suksess kommer en oppfølger: nå er Montages’ andre utgivelse i Analysen-bokserien om ny norsk film klar!
«Den overveldende, nazistiske ondskapen er sterkt til stede gjennom hele Harald Zwarts krigsfilm Den 12. mann, i tydelig kontrast til den norske motstandsbevegelsens preg av en solidaritet som ikke tøyles av egennytte.»
Den første bokutgivelsen fra Montages er en realitet. Her presenterer vi boken «Analysen – Norsk film 2015». [2]
Hvorfor får jeg så lyst til å være enig med gutta om hvilke filmer som er bra? Ifølge filmfeminist Debra Zimmerman er det helt normalt. [8]
«Det norske hus ligger nærmest revyen i sin enkle og overtydelige komikk, og blandingen av Kafka og norsk revy smaker rett og slett ikke godt.» [1]
I forbindelse med en artikkel om Harald Kolstads kritikergjerning i neste Vagant, henter vi frem en kronikk av Kolstad fra 1969 – der han taler den norske filmoffentligheten imot og sabler ned Arne Skouens feirede historiske drama. [29]
TIFF 2012: Med I spenn: Den arabiske verden setter TIFF fokus på ny arabisk film. Vi ser nærmere på balansen mellom kvalitetsfilm og et politisk korrekt temafokus. Hvilken verdi har et slikt sideprogram? [2]
«Det uttalte målet om å redefinere hva norsk film kan være, om å bevege seg langs ukjente stier, ble ikke oppnådd.» [5]
En ny debatt om norsk filmkritikk er i gang, og igjen stilles spørsmålet: Er norske filmanmeldelser gode nok? [15]
I en rykende fersk pressemelding presenterer Norsk filminstitutt en ny handlingsplan for å bedre kjønnsbalansen i norsk film. Målet er å skape en stabil og vedvarende balanse – ordningen fokuserer altså ikke på kortsiktige resultater.
«Joern Utkilens Vann over ild er et absurd skråblikk på vår virkelighet, iscenesatt i western-filmens kontrastfylte genreverden. Filmen oppleves som en kritikk av vår samtid, sett gjennom barnets lekne og naive blikk.»
«I sterke emosjonelle øyeblikk framstår både Hovd og kormedlemmene som mer menneskelige og ærlige, og tøffhetsmaskene faller. Sorgen maner fram en ny type ærlighet som er rørende å se og oppleve.»
Film & Kino må sannsynligvis kutte all offentlig støtte til Norsk filmklubbforbund fra og med 2016. Kan dette bety slutten for organisert filmkubbvirksomhet i Norge? [2]
«Som regissør har Tommy Wirkola lenge beveget seg i det tidligere uutforskede grenselandet mellom amerikansk exploitationfilm og Honningsvågrevyen.»
«Vi kan karakterisere Juleblod som en hyperpostmodernistisk juleslasher (eller nisseslasher). Ideer om troverdighet er uinteressant i denne sammenheng; filmens verden er en egen sfære knyttet til fantasien og til andre filmer.» [2]
I dette omfattende intervjuet med Montages diskuterer regissør Henrik Martin Dahlsbakken sine fem spillefilmer, og på hvilken måte hans ideer og metoder har gitt form til det som allerede har blitt en variert filmografi.
