Sørkoreanske Kim Ki-duk døde 11. desember av covid 19, kun 59 år gammel. Denne artikkelen ble skrevet i forbindelse med norgespremieren på hans Gulløve-vinner Pietá. [3]

I lys av kinopremieren på Oslo, 31. august ser vi nærmere på to tidligere, modernistiske Oslo-skildringer fra nær norsk filmhistorie: Eva Isaksens Døden på Oslo S og Erik Poppes Schpaaa. [9]

«All den tid filmen følger den klassiske tanken om at rollefigurer skal utvikle og forandre seg, og setter menneskets kreativitet og fleksibilitet i sentrum, støtter den seg i svært stor grad på klisjéfulle typer og konvensjonell filmgrammatikk for å bevege seeren.» [22]

Det store flaggskipet savnes kanskje fra det asiatiske filmåret 2010. Likevel har året rommet opptil flere filmer som fortjener din oppmerksomhet. Vi gir deg oversikten. [5]

Hvilke ambisjoner og idéprosesser ligger bak Erik Skjoldbjærgs visjon for Nokas? Regissøren snakker i dette intervjuet inngående om sitt regiarbeid, sitt forhold til sjangerfilm og balansen mellom fiksjon og realisme. [5]

I en serie på tre deler gjennomgår vi alle Steven Soderberghs spillefilmer, og i denne andre saken presenterer vi filmene fra Soderberghs kommersielle gullalder – 2000 til 2007. [2]

TIFF 2012: Med I spenn: Den arabiske verden setter TIFF fokus på ny arabisk film. Vi ser nærmere på balansen mellom kvalitetsfilm og et politisk korrekt temafokus. Hvilken verdi har et slikt sideprogram? [4]

TIFF 2012: «La oss kunngjøre i Cannes at vi skal bli filmnasjon og vinne Gullpalmen innen 10 år, så fallhøyden blir så stor at det går prestisje i det for alle involverte parter,» sier produsent Yngve Sæther i denne kronikken. [46]

Norsk films svar på I fjor i Marienbad? Nylig Amanda-nominerte Babycall blir iallfall mer og mer fiffig, kompleks og overskridende for hvert gjensyn. Vi retter et nytt analytisk blikk mot Pål Sletaunes film. [14]

Med alvor og oppfinnsomhet forsøkte europeiske filmskapere i 2010 å samle seg i en tid hvor kulturen er i endring. De faste leverte, og særlig én ny nasjon ga håp om friske ideer og utforskning av form. [1]

I april 1968, 15 måneder før første månelanding, hadde 2001: en romodyssé verdenspremiere. En av tidenes mest sagnomsuste filmer fyller 50, og vår Kubrick-ekspert Arnstein Bjørkly ser nærmere på noen bærende elementer.

Vi lever i den nasjonalromantiske reproduksjonens tidsalder, og en film som Mikkel Brænne Sandemoses Askeladden - I Soria Moria slott skriver seg rett inn i denne tradisjonen.

«Dokumentaren Med hjertet i dansen er en varm og medmenneskelig film, om tre unge jenter som elsker dans, og hvordan dans kan skape identitet. Men hvorfor valgte Nastya ballett, Ruth cheerleading og Vilde halling?»

Montages ser på filmprodusjon og distribusjon fra et feministisk perspektiv. [15]

Et uvanlig mangfoldig år med flere vellykkede dypdykk i sjangre vi vanligvis ikke får til, men også et par reale mageplask. Her er Montages sin gjennomgang av 2010s kinolanserte norske dokumentar og spillefilmer.  [8]

Vi følger opp Prometheus-debatten med å pløye oss gjennom ti hyppige innvendinger mot filmen. [68]

Tyrkiske Yeşim Ustaoğlus film Araf vises på Cinemateket i Bergen denne helgen. Vi ser nærmere på en filmskaper kjent for sin menneskelige varme, inntrengende ro og et blikk for poesien i autentiske miljøbeskrivelser. [1]

Kenneth Lonergans Margaret er et mesterverk, men den strabasiøse produksjonsperioden har gitt oss to utgaver. Den lange versjonen er forbausende omarbeidet i forhold til kinoversjonen. Hva er de største forskjellene? [3]

Trass i nazizombier og prostituerte blånisser ble det norske filmåret mindre spennende enn vi hadde håpet på. [2]