BIFF 2021: 20. oktober ble det på ny avholdt konvent for filmformidling, i anledning Bergen internasjonale filmfestival. Arrangementet var det femte på rad, og begynner å bli godt etablert som en viktig møteplass for denne delen av bransjen.
Ole Giævers film Ellos eatnu – La elva leve gjorde storeslem under utdelingen av Filmkritikerprisen i går, da den vant samtlige tre kategorier, inkludert prisen for beste norske langfilm. Hedersprisen […]
I en pressemelding offentliggjør Norsk filminstitutt at de har bevilget produksjonstilskudd til 19 nye prosjekter – inkludert nye kinofilmer fra Joachim Trier, Iram Haq og Katarina Launing.
I dette omfattende intervjuet med Montages diskuterer regissør Henrik Martin Dahlsbakken sine fem spillefilmer, og på hvilken måte hans ideer og metoder har gitt form til det som allerede har blitt en variert filmografi.
De digitale cinematekene mister støtten fra Film & Kino, hvilket betyr et svekket kinotilbud for norske filmelskere. Statsbudsjettet satser på film, men staten vil ikke ta ansvar. Vi har snakket med de involverte. [13]
«Noe som føles magisk når jeg ser filmene til Chantal Akerman, er det uspektakulære, ikke-sensasjonelle: Alt bare er, som det er – ofte uproduktivt, sykelig, håpløst. Hun vier tomheten sin fulle oppmerksomhet og krever at seeren gjør det samme. Ta det eller forlat det.»
Den siste delen i Dag Johan Haugeruds trilogi «Sex Drømmer Kjærlighet» får verdenspremiere i hovedkonkurransen til filmfestivalen i Venezia. Det er mange år siden sist en norsk film deltok i […] [1]
«All den tid filmen følger den klassiske tanken om at rollefigurer skal utvikle og forandre seg, og setter menneskets kreativitet og fleksibilitet i sentrum, støtter den seg i svært stor grad på klisjéfulle typer og konvensjonell filmgrammatikk for å bevege seeren.» [22]
Cannes 2024: Årets utgave av filmfestivalen er ferdig, og i denne andre dialogen fortsetter tre av våre utsendte diskusjonen om årets program. Nye trender avtegner seg – har det ikke vært påfallende mye kropp i monitor? Og er New French Extremity tilbake?
Nuri Bilge Ceylans niende spillefilm folder seg ut som en nådeløst utleverende, paradoksal personlighetspsykologisk karakterstudie som ikke står i motsetning til estetisk gåtefullhet, sanselig idérikdom og en omgang med løpende tid som er forbeholdt de aller største filmskaperne.
