«Upon its release, Raymond Bernards Les Croix de bois (1932) was seen as a pacifist march of death.»

The cat-and-mouse sessions between psychiatrist and patient form a thrilling acting laboratory, where M. Night Shyamalan's fundamentally static set-ups are done with rigour and discreet invention. Bonus: film references.

Cannes 2022: «Jeg er fascinert av hvordan Mia Hansen-Løve beveger seg i rom for tolkning, uten å skravere opp alle feltene, hvordan hun unngår å fylle ut de opplagte skjemaene.»

Vi forlater den engelskspråklige verden og inviterer deg inn i 10 fascinerende verker fra verdensfilmen som kunne avnytes under den nylig avsluttede filmfestivalen i Gøteborg. [7]

TIFF 2012: Med I spenn: Den arabiske verden setter TIFF fokus på ny arabisk film. Vi ser nærmere på balansen mellom kvalitetsfilm og et politisk korrekt temafokus. Hvilken verdi har et slikt sideprogram? [4]

We look at three outstanding scenes in this better-than-you-think M. Night Shyamalan film, along with its pervasive motif of figures in a landscape, visual rhymes and many occasions of elegant staging.

«Peter Weir har efter min mening endnu ikke lavet en dårlig film,» skriver Christian Monggaard i denne artikkelen - der vi også får et gjensyn med et intervju han gjorde med Weir i 2007.

Et uvanlig mangfoldig år med flere vellykkede dypdykk i sjangre vi vanligvis ikke får til, men også et par reale mageplask. Her er Montages sin gjennomgang av 2010s kinolanserte norske dokumentar og spillefilmer.  [8]

Whispered echoes, nightmare logic, high melodrama, relentlessly ingenious staging – this visual analysis of M. Night Shyamalan's pastoral masterpiece preserves the film's own gestures, often rearranged in surprising combinations.

«Her life as a mother dictated what spaces she would film in. Her feminist I takes place in the film, in the frame, behind and within the camera. Her installations are inhabitable, a shed of cinema to walk through and be within.»

TIFF 2012: «La oss kunngjøre i Cannes at vi skal bli filmnasjon og vinne Gullpalmen innen 10 år, så fallhøyden blir så stor at det går prestisje i det for alle involverte parter,» sier produsent Yngve Sæther i denne kronikken. [46]

Vi har analysert kritikernes mottagelse av Bent Hamers Hjem til jul. Den norske filmkritikken fremstår som en vag, impotent masse. Tar norske anmeldere filmskapere på alvor? [59]

M. Night Shyamalan is particularly adept at creating a set of hidden motifs that govern the film. We look at circles, water, doors, houses, the sky and how they operate in two brilliant horror set pieces.

Årets utgave av Arabiske Filmdager i Oslo har som ambisjon å sette fokus på en del av de filmene som også er populære i hjemlandene, og ikke bare er tematisk opptatt av den arabiske våren.

«All den tid filmen følger den klassiske tanken om at rollefigurer skal utvikle og forandre seg, og setter menneskets kreativitet og fleksibilitet i sentrum, støtter den seg i svært stor grad på klisjéfulle typer og konvensjonell filmgrammatikk for å bevege seeren.» [22]

Regissør Anders Emblem setter ned tempoet og aktiverer tilskueren i A Human Position – en film som i hele sitt vesen ønsker å igangsette dialog og undring.

Etter den substansløse kritikken mot Brian De Palmas Passion etter premieren i Venezia, er det tilfredsstillende å lese de ferske anmeldelsene fra filmfestivalen i Toronto – der er kritikerne mildt sagt begeistret. [2]

I månedsskiftet november/desember viste Nordic Film Festival et bredt spekter av nordisk film i London. Hva er dette for en festival, og hvordan lykkes den med å definere «det nordiske»?