Vel vitende om at jeg aldri virkelig ville kunne bestemme meg for én favorittfilm, tar jeg som regel den som fortsetter å snakke til meg selv snart 15 år etter at jeg først så den. [2]

Dagens mest forbløffende filmnyhet må være endringen i Oscar-reglene fra Academy of Motion Picture Arts and Sciences, som i dag ble offentliggjort. [3]

The cat-and-mouse sessions between psychiatrist and patient form a thrilling acting laboratory, where M. Night Shyamalan's fundamentally static set-ups are done with rigour and discreet invention. Bonus: film references.

Dagen for løsnese og huggtenner, utskårne gresskar og store mengder jukseblod er her. Montages gir deg fimene for å komme i den rette stemningen. [16]

A stunning piece of high-precision filmmaking, formally inventive, thematically intelligent, emotionally gripping, a momentous commercial success, an almost perfect film. [1]

Say what you want about M. Night Shyamalan's foray into disaster movie terrain, but its last 25 minutes are excellent, carefully walked through in this screenshot-based analysis.

Steven Soderbergh har både Oscar, Gullpalme og en dyp filminteresse – i vårt karrierefokus på Soderbergh ser vi nærmere på hans besynderlige, schizofrene karriere – nå også bestående av stripperfilmen Magic Mike. [1]

«Upon its release, Raymond Bernards Les Croix de bois (1932) was seen as a pacifist march of death.»

«What gives a work the kind of mark of authenticity that can prompt the sophisticated cinephile to nod with approval and self-satisfaction at being able to appreciate such a difficult but worthwhile film?»

It was one of the most hated films of the 2000s, but with the trauma now at a distance, it is time to appreciate M. Night Shyamalan's Lady in the Water for its very real qualities. [1]

Daniel Espinosas Snabba Cash har en gjennomført og, for gangstersjangeren, original estetikk som løfter en potensielt konvensjonell film til et spennende karakterportrett.

For hundre år siden var filmbransjen på flere felt dominert av kvinner. Gene Gauntier var en av datidens mest produktive og toneangivende manusforfattere, i tillegg til å være skuespiller, regissør og produsent. [1]

Jeg må innrømme jeg ikke ble spesielt overrasket av den kjølige mottakelsen Quentin Tarantinos Inglourious Basterds fikk i Cannes. For trass i at manuset er knivskarpt; til tider direkte briljant, […] [2]

«Det er tydelig at The Rocka er en film av (og for?) folk med tilhørighet i musikkbransjen og det norske rockemiljøet. Jeg vil gå så langt som å påstå at musikken Bang Bang spiller tidvis er bedre en filmen om dem.»

With the artistic, commercial and critical success of his two latest films, it is about time to soberly unearth the very real qualities of M. Night Shyamalan's disproportionally maligned middle period.

We look at three outstanding scenes in this better-than-you-think M. Night Shyamalan film, along with its pervasive motif of figures in a landscape, visual rhymes and many occasions of elegant staging.

M. Night Shyamalan's visual style consists of a series of recurring formal devices. Watching Unbreakable feels like participating in a ritual where these devices are applied and reapplied, in new variations and combinations.

Signs offers rich allegorical subtexts of dreams, magic and the aliens as metaphors for the characters' inner demons. We also chart references to The Birds, and analyse the masterful cellar sequence and the film's ending.

M. Night Shyamalan is particularly adept at creating a set of hidden motifs that govern the film. We look at circles, water, doors, houses, the sky and how they operate in two brilliant horror set pieces.

I Luca Guadagninos enestående Suspiria er den virkelige skrekken nesten aldri avbildet – den kan bare erkjennes.

Our in-depth look at M. Night Shyamalan's early films continues with Unbreakable: perhaps the only mainstream Hollywood formalist film, a mass-market movie approached with an unrelenting European art film sensibility.

Fantasy-serien Game of Thrones er i anmarsj, og fans tvinner tommeltotter i spenning på hva HBO gjør ut av George R.R. Martins bokserie. Vi tar en kjapp titt på noe av det som venter oss. [4]