Vibeke Løkkebergs Hud ble utskjelt da den hadde premiere i 1986 og starten på slutten for det som lenge så ut til å bli en lang og fremgangsrik karriere. Sett med dagens øyne er det en helt annen og vesentlig film som åpner seg. [5]

«Hva har formet vår forståelse av 22. juli, av hva det var som skjedde, hvordan det var, og hva terrorhendelsene har betydd for oss og landet vårt?» [1]

Vi har analysert kritikernes mottagelse av Bent Hamers Hjem til jul. Den norske filmkritikken fremstår som en vag, impotent masse. Tar norske anmeldere filmskapere på alvor? [59]

a-ha: The Movie handler om bandets vei til suksess, tilbakeskuende og etterpåklokt. Men det er det indre drivet hos medlemmene, alle dem i mellom og regissørenes evne til å formidle og diskutere musikkens kraft, som er filmens egentlige kjerne.

En avkledd, nesten ubehagelig privat, men rørende og oppriktig film om en utfordrende mediafigur. [6]

Vi har snakket med regissør og manusforfatter Eskil Vogt om arbeidet med Blind, årene som registudent på La fémis i Frankrike, møtet med Joachim Trier, filmforståelse, viktige inspirasjonskilder – og mye annet. [2]

Det nærmer seg slutten for NRKs filmmagasin Filmbonanza. Etter oktober legges programmet ned, i alle fall i sin nåværende form.  [8]

«Terje Rangnes' filmatisering av Snekker Andersen og Julenissen er den foreløpig siste i rekken av gjenfortellinger i de nesten seksti år som har gått siden Alf Prøysen skrev originalhistorien.»

«I et økosystem der brukerpreferanser får styre innholdsproduksjon, har nyskapende filmkunst dårlige kår. Men forretningsmodellen har også styggere slagsider. Jeg snakker om begrensning av kunstnerisk frihet basert på big business og geopolitikk.» [1]

Det nærmer seg årets Oscar-utdeling i Hollywood, og for tredje året på rad ønsker Oslo Kino og Montages sitt publikum velkommen til Oscarnatt på Gimle kino. [3]

«Gilberts grusomme hevn er en slags norsk utgave av Alene hjemme, bare med motsatt fortegn: Filmen sender sympatien vår i retning av filmens «skurk», tante Doris, mens vi forblir likegyldige til Gilbert.»

Oslo Pix 2021: «Emil Triers dokumentarfilm Stol på meg er skarp i sin kritikk av media og politikere, men den utrolige historien om Waleed Ahmed er også en oppvekstskildring, der drømmer og forventningspress former svindlerens identitet.»

Som portrettdokumentar er Born2Drive for lite utforskende, for iscenesatt og oppskriftsmessig fortalt til å gjøre særlig inntrykk. Som bilfilm scorer den likevel høyt på motorfaktor, med solide mengder racing.

«Jeg skulle ønske at filmen var mer av en stein i skoen, som hadde en større uro og som irriterte og gnagde litt mer. Da hadde filmen ikke bare blitt enda bedre, men kanskje også hatt større funksjon.» [1]

Filmmusikk blir fremdeles sett på som en ikke-eksisterende eller marginal kunstform i Norge. Hva kan vi gjøre for å heve og utvikle dette feltet her til lands? [17]

«Det er ingen enkel oppgave å på den ene siden beholde bestanddeler fra originalen, i en grad som tilfredsstiller nostalgikerne, og samtidig tilføre noe nytt. Men naturlige trær og plasttrær kan eksistere side om side i julen. Kan de to Askepott-filmene gjøre det samme?»

Janus Metz' stiliserte soldatportrett er hverken viktig eller nyskapende, og Armadillo skaper en skremmende distanse til krigens eneste ufravikelige realitet: Død. Har vi glemt hva krig er? [10]