OIFF’09: Mary and Max (Australia, 2009)
Gå ikke glipp av den underfundige, mørke claymation-perlen om to snålinger på hvert sitt kontinent. [5]
Omtaler
Montages ruller ikke terninger, og skriver filmkritikk om de titlene vi på en eller annen måte interesserer oss for. Omtalene er så lange som nødvendig, og etterstreber velfunderte meninger og formidling av kunnskap.
Fly me to the Moon!
Duncan Jones’ kritikerroste sci-fi-film Moon tilføyer kvalitet og intelligens i en sjanger som lenge har vært uglesett, og forbeholdt de spesielt interesserte. [4]
Ed Wood (1994)
Ed Wood er filmen som viser at alle kan leve evig, såfremt riktig regissør får fortelle historien om deres liv. [2]
Det nakne mennesket i Man tänker sitt
Ingen i dagens filmlandskap kler mennesket mer nakent enn svenskene. I Man tänker sitt strippes det til et selvdestruktivt, isolert og ensomt urvesen.
Kore-edas ubehagelige nærhet
Regissør Hirokazu Kore-eda er tilbake på norske kinoer med dramaet Still Walking. [4]
Alien (1979)
Cinematekene-aktuelle Alien regnes som en av tidenes beste skrekk/sci-fi-filmer, men hvorfor er den det? Thor Joachim Haga kaller det for freudiansk nytelsesestetikk. [11]
The Hurt Locker – et crescendo av intensitet
Like ubønnhørlig som de dødelige bombene festet på bilene eller gjemt i det maltrakterte gutteliket, neglisjerer Kathryn Bigelow publikums behov for et pustehull. [1]
Up – med Pixar på den smale sti
Det unike tillitsforholdet med kritikere og publikum har gitt Pixar rom for å lage sin smaleste og uten tvil særeste film til dags dato. Meget mulig er resultatet deres beste film noensinne. [4]
Upperdogs problem
Upperdog er forståelig nok hyllet i norsk filmkontekst, men mangler ifølge vår skribent en ren visjon. [27]
Saftig krigsunderholdning i Inglourious Basterds
Quentin Tarantino er tilbake i manesjen med kinoårets hittil mest veldreide underholdningsfilm! [6]