Årets program for Movies on War, filmfestivalen om krig og konflikt, fred og forsoning, er klart. Mens kinoene i Oslo har måttet stenge på grunn av smittefare, er trenden stabil i Elverum. Alt tyder derfor på at det blir «fysisk festival» i år også – den tiende i rekken, fra 19.-22. november.
Sosiale arrangementer (utover visninger og panelsamtaler i kinosalene) er imidlertid avlyst, og skolevisningene utsatt til nyåret. Festivalsjef Øystein Egge er glad for å kunne ønske publikum velkommen: «Nå er jeg lei av digitale festivaler, og har stor medfølelse særlig for Oslo-festivalene som har en umulig situasjon å forholde seg til. Vårt store ønske nå er at friske folk kommer seg ut av ekko-kammeret og isolasjonen, og tar seg turen til en trygg arena for å oppleve film der den hører hjemme: på kino. Vi er veldig heldige som ikke har den samme situasjonen i Elverum som i de store byene, og jeg tror fysisk festival er et behov mange har nå. Derfor har store deler av årets arbeid gått med til å vurdere smittevernstiltak, følge med på fargekart og ringe rundt for å få gode råd. Vi er også heldige som har fastmonterte seter i den største salen på Elverum kulturhus, der alle visningene finner sted i år.»
«Programmet lider ikke noen nød over begrenset tilgang til film. Selv om vi ikke fikk de helt store opplevelsene ved andre festivaler i år, har vi hatt nok av filmer å vurdere fra, og jeg føler årets program reflekterer mye av det som skjer i verden i dag. Vi tilbyr kunstneriske opplevelser hånd i hånd med informasjon og innsikt i tiden vi lever i. Vi er nok ikke festivalen for den helt store eskapismen, men vi kan tilby engasjerende opplevelser og «noe annet å tenke på».»
Videre presiserer han: «Vi lette lenge etter filmer som tok for seg COVID-19, men de fleste riktig gode filmene om pandemien tror jeg vi heller skal satse på å finne i løpet av 2021.»
*
Her er noen av høydepunktene fra programmet, med festivalsjefens kommentarer:
En ny start (Ala’a Mohsen, 2020): «Årets åpningsfilm starter der mange andre filmer om temaet «flukt» slutter. Vi følger en far og en sønn som har flyktet fra Syria til Norge. De er alene i verden og blir nødt til å omstille seg for å gjenskape en følelse av å være en familie. Filmen fanger mange førstegangsopplevelser – som skoledag, 17. mai og tur på ski – men langt fra noen episode av Migrapolis. Vi kommer tett på hovedpersonene og følger deres perspektiv med respekt og varme. Det er en genuin film om gjennkjennbare situasjoner og utfordringer. Filmen, ved co-produsent Kristian Mosvold, vant pitcheprisen ved festivalen i 2017, og det er derfor ekstra spesielt for oss å kunne vise den som åpningsfilm.»
The Collini Case (Marco Kreuzpainter, 2019): «Publikumsvinneren fra Haugesund er et medrivende og tradisjonelt rettsaksdrama om krigen som aldri tar slutt: andre verdenskrig. Selveste Franco «Django» Nero er grunn nok til å oppsøke filmen.»
Welcome to Chechnya (David France, 2020): «En av de store snakkis-dokumentarene i år om en både uro- og oppsiktsvekkende trend i Øst-Europa. Filmen følger en gruppe LGBTQ+ aktivister i Tsjetsjenia som setter sitt liv på spill for å redde homofile ut av landet. Filmen bruker deep fake-teknologi for å gi filmens subjekter den livnødvendige anonymiteten de trenger. De negative holdningene til homofile er noe vi dessverre ser at tiltar så fort konservative nasjonalistiske og høyrepopulistiske strømninger vinner frem, og situasjonen er bekymringsverdig i flere deler av Europa.»
Only the Devil Lives Without Hope (Magnus Gerrten, 2020): «En av årets store overraskelser er filmen Only the Devil Lives Without Hope, en dokumentar om terror, forræderi og internasjonale intriger. Filmen gir oss et sjeldent innblikk i det ellers lukkede landet Usbekistan, og viser oss hvor langt regimet er villig til å strekke seg for å beholde grepet på sine nåværende og tidligere innbygere – i dette tilfellet hele veien til Norge og Sverige.»
Persian Lessons (Vadim Perelman, 2020): «Den unge belgiske jøden Gilles utgir seg for å være persisk for å unngå å bli skutt i en tysk konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Ved et lykketreff viser det seg at sjefen for leiren ønsker å lære seg språket. Han kan ikke så mye som et ord persisk, men blir nødt til å finne desperate løsninger for å overbevise fangevokterne. Filmen spiller på mange strenger, og legger seg et sted mellom Sauls Sønn og Livet er Herlig.»
Gå og se (Elem Klimov, 1985): «Gå og se er kanskje filmhistoriens mest smertefulle og sublime skildring av krig. Klimovs klassiker er nå nyrestaurert, og vi både gruer og gleder oss til å sette den opp i stor sal med nyanskaffet Dolby Atmos-lyd.»
17 Blocks (Dave Rothbart, 2019): 17 Blocks er som en miniatyrutgave av Hoop Dreams (1994), og kommer om mulig like tett på en afroamerikansk familie over to tiår – en familie som bor knappe 17 kvartaler fra Det hvite hus i Washington. 17 Blocks synliggjør hvor store klasseforskjellene som hjemsøker det amerikanske samfunnet er, og gir oss innsikt i grobunnen for Black Lives Matter-bevegelsen og opptøyene som har spredt seg til en hel verden i 2020.»
My Favorite War (Ilze Burkovska Jacobsen, 2020): «My Favorite War vant hovedprisen ved Annecy i år, og er en personlig, men samtidig universell animasjonsfilm om å leve i et totaliært regime i Latvia fra 1970-1990 tallet.»
Movies on War kan dessuten skilte med et konkurranseprogram for filmer under 60 minutter. De nominerte kan vinne hovedprisen på 10 000 kroner sponset av Sparebank1 Østlandet, samt Per Væringsaasens filmpris på 5000 kroner gitt av en jury bestående av elever ved Elverum folkehøgskole. Det arrangeres også en pitchekonkurranse med 100 000 kroner i potten (også denne sponset av Sparebank1 Østlandet).
Som tidligere får festivalen besøk av gjester, inkludert forsvarssjef Eirik Kristoffersen (som skal snakke om boken Jegerånden) Vegard Sæther (Elverum 1940), samt Hans Olav Lahlum som skal snakke med Brita Møystad Engseth om USA pr. 21.11.2020 og boka Trump, Biden og slaget om USA.