Bransjebladet Variety ^[1] rapporterer i dag at musikken fra tre toneangivende Oscar-favoritter noe overraskende ikke blir å se på listen over de berettigede i kategorien for beste filmmusikk.

Mest forståelig er kanskje bortfallet av Lesley Barber ^[2]s musikk til Kenneth Lonergans onkel/nevø-drama Manchester by the Sea ^[3]. Dette er et av undertegnedes favoritt-soundtracks fra 2016, men det er ingen tvil om at det kan oppstå forvirring knyttet til hva som er originalt og hva som er eksisterende musikk. Selv albumet unngår å nevne komponistnavn, slik at Barbers egne (nydelige) koralpartier merkeløst glir over i lignende stykker av Händel, Massenet og andre.

Dette strider med Oscar-akademiets forskrifter om at tittelen «shall not be eligible if it has been diluted by the use of pre-existing music, or it has been diminished in impact by the predominant use of songs or any music not composed specifically for the film by the submitting composer.»

Mindre forståelig er det at Jóhann Jóhannsson ^[4]s insisterende, morseaktige musikk til Denis Villeneuves cerebrale science fiction-film Arrival ^[5]har lidd samme skjebne. Vel inkluderer filmen Max Richters populære stykke «On the Nature of Daylight» hentet fra komponistens antivoldsalbum The Blue Notebooks (2004) på begynnelsen og slutten, men den tar ikke like mye plass som den klassiske musikken i Manchester by the Sea.

Det gjenstår å se om komponistens apparat vil anke vurderingen; det er utvilsomt et av de mest interessante partiturene i år, og hadde fortjent å være berettiget til Oscar-kappløpet – selv om den islandske komponisten kanskje er mett etter to strake Oscar-nominasjoner for henholdsvis The Theory of Everything (2014) og Sicario (2015).

Til slutt utelates også Kim Allen og Kathryn Kluges sound design-aktige musikk til Martin Scorseses Silence ^[6], grunnlagt i akademiets regel om musikken må utgjøre «a substantial body of music that serves as original dramatic underscoring and is written specifically for the motion picture by the submitting composer.» Jeg har verken sett filmen eller hørt musikken, kun fått med meg enkelte tilbakemeldinger fra indre filmmusikkretser, så det er vanskelig å uttale seg om valget er korrekt eller ei.

Det er i hvert fall kjent at Scorsese igjen velger å gå bort fra et mer tradisjonelt partitur etter at Howard Shore – som jobbet med Scorsese på Gangs of New York (2002), The Aviator (2004), The Departed (2006) og Hugo (2011) – måtte forlate prosjektet tidligere i år. Så kanskje har akademiet et poeng i dette tilfellet.

Hva tenker våre lesere? Er dere enig eller uenig i akademiets vurderinger i disse tilfellene?