Markedsføringen til Jurassic World ^[1] – den fjerde filmen i Jurassic Park-serien – har sluppet ut gradvis mer foruroligende signaler etter hvert som vi har fått se mer av produksjonen. Den siste traileren i rekken ble sluppet i går, og senker filmen ytterligere et steg ned på forventningsstigen.

Her på Montages har vi fulgt utviklingen av Jurassic World helt siden en håndfast dato dukket opp for over to år siden ^[2]. I redaksjonen er vi store fans av Jurassic Park ^[3], og for undertegnede i særdeleshet er både originalfilmen og delvis de to oppfølgerne blant det beste som noen gang er festet på film. Appetitten på mer materiale fra dette fiksjonsuniverset har vært enorm i de 14 årene som har gått siden Jurassic Park III ^[4].

Derfor har resignasjonen overfor Jurassic World blitt desto større etter hvert som den ene urovekkende nyheten etter den andre har rullet inn. Det har fortonet seg omtrent slik (vi går for en punkt-for-punkt gjennomgang):

• Først var det valget av regissør. Colin Trevorrow ^[5] hadde gjort en moderat god komedie i Safety Not Guaranteed ^[6] (2012), men det var det hele. Det virket uforståelig hvordan han kunne få et så stort prosjekt, uansett hvor entusiastisk han var for Spielbergs originalfilm. Men — la oss gi ham en sjanse.

• Deretter lekket enkelte elementer av plottet, med et knippe usedvanlig cheesy designutkast – nok en temapark med gusjegrønne basseng, postkortaktige bygninger og omgivelser. Ok, vi får skylde på tidlig kreativ fase, og at ting får mer ‘tekstur’ etterhvert.

• Så ble Michael Giacchino annonsert ^[7] som filmens komponist. Gode nyheter for noen, men undertegnede er (som kjent for faste lesere) ikke spesielt begeistret for Hollywood-yndlingen. Ja, ja, han kan vel ikke ødelegge alt på egen hånd.

^[8]

• Da de første teaserne og trailerne kom, ble uroen forsterket. De tidligste av dem vitnet i det minste om mange referanser til de tre første filmene, men samtidig var de plaget av uferdige digitaleffekter som nesten fremstod dårligere enn ILMs arbeide i 1993. Hmm, hva skjer nå?

• For et par uker siden ble det sluppet en liten scene fra filmen ^[9] – i all hovedsak en utendørs dialog mellom rollefigurene til Chris Pratt og Bryce Dallas Howard. Den var klein, sjåvinistisk og gammeldags på en støvete måte. Til og med Joss Whedon reagerte ^[10]! Seriøst, hva skjer?

• Så kom et par filmplakater (se her ^[11] og her ^[12]), og også de virket usedvanlig B-filmaktige i min bok. Plakaten med undervannsdinosauren sendte til og med assosiasjoner til Telltales dataspill Jurassic Park: The Game (2011), som kanskje kan vise seg å ha en bedre historie enn Trevorrows film.

Det siste tilskuddet til forverringen er altså den lange nye traileren som ble sluppet i går. Her er mange av sekvensene og bildene allerede kjent fra foregående teasere, men det tilbys også noe nytt. Vi ser litt mer av Chris Pratts etter min mening tåpelige og svært lite troverdige dressur av raptorene. Vi ser en geit bli brukt som lokkemat (nok en referanse til originalen) foran et forventningsfullt publikum i en tømmerstokk-aktig utsiktspost. Vi ser mer av den genetisk modifiserte ‘super-dinosauren’ (trengte vi virkelig det?). Vi ser en voldsom militær aktivitet i actiontablåer som ligner faretruende på førsteperson-dataspill, helt ned til laseraktige maskinpistoler.

Til slutt kokes alt sammen i en suppe av generisk trailermusikk (borte er den elegante referansen til John Williams‘ tema fra første teaser, for eksempel). Et av de få lyspunktene for nostalgikere er imidlertid det korte gjensynet med Dr. Henry Wu (B.D. Wong ^[13]), angivelig den eneste rollefigurene fra noen av de tre første filmene som opptrer i Jurassic World. Min appetitt etter flere historier fra Jurassic Park-universet er som sagt så stor at jeg skal spise opp denne nye filmen uansett, med så åpent sinn som overhodet mulig, men skepsisen koker og syder på full varme.

Hva tror dere? Er vi unødvendige skeptiske og kyniske i vår spekulasjon eller har denne filmen virkelig kalkunpotensiale?

*

^{[14] [15] [16] [17]}