Det er mye moro med kåringer på slutten av et filmår, men en av de spesifikt mest gledelige topplistene – etter mitt syn – er de som kan overraske og introdusere noen overraskende perspektiver og radikale ideer om hva som var de beste filmene. Her er New Yorker-kritiker Richard Brody ^[1] i en klasse for seg selv.

De seneste årene, etter at Richard Brody etablerte sin blogg på NewYorker.com og steg frem som en tydelig stemme i filmbloggoffentligheten, har jeg med glede ventet spent på akkurat denne kåringen. Han har alltid noen overraskelser og friske forslag. (Anbefaler for øvrig alle å lese bloggen hans, The Front Row ^[1], ukentlig.) Uansett, nå har Brody postet sine favoritter fra 2012, og det er like gøy å lese i år som tidligere år. Han introduserer listen med en reflektert tekst om kåringenes natur, med noen tanker også om hva som har preget året. Jeg liker spesielt godt dette partiet:

The underlying phenomenon of the best recent cinema, at least in the United States, is the economic shift toward independent production, whether at high or low budgets, and this is, I think, one reason for the artistic significance and variety of the American cinema.

But there’s a poignant paradox at work. It’s hard for the best directors to thrive in the absence of a thriving industry, one that sustains careers for actors, technicians, and suppliers, yet it’s hard for national cinemas to sustain themselves against the popularity of Hollywood in the absence of subsidies. But subsidies, though they often help established directors to continue working, also foster—especially among young filmmakers—a bureaucratic mindset that often seeps into the work.

Strong artistic temperaments resist, and that’s what matters—but an ambient aesthetic of complacent representation is one of the things they have to resist, and it’s worth noting that the foreign films represented here are also the most fiercely defiant of familiar codes and modes of naturalistic so-called storytelling.

Førsteplassen hos Richard Brody deles av Leos Carax’ Holy Motors ^[2] og Wes Andersons Moonrise Kingdom ^[3], to filmer som begge fikk sin premiere ved årets Cannes-festival, og som har blitt lansert på kino i USA dette året. Holy Motors er dessverre foreløpig uten distribusjon i Norge. Les hele Brodys toppliste her ^[4]. (Våre topplister her på Montages kommer, som vanlig, helt mot slutten av året.)