TIFF 2019: Lørdag kveld ble årets festivalpriser delt ut på Kulturhuset i Tromsø sentrum. Åpenbare kandidater som Gaspar Noés CLIMAX og Olivier Assayas’ Non-Fiction havnet i skyggen av Lykkelige Lazzaro.

Her på Montages skrev vår kritiker Benjamin Yazdan om Alice Rohrwachers tredje spillefilm: «Hva Rohrwacher har tenkt, er ikke godt å si. Men hvis man skal ta filmen på ordet, er det at utnyttede arbeidere er i besittelse av en helt særegen sanselighet, at falsk bevissthet (og dermed forledende ideologi) er et spennende eventyr, og at godtroenhet og oppsperrede, barnlige øyne er nøkkelen til et mer medmenneskelig samfunn. Det er ikke bare en borgerlig ønskedrøm – filmens stil reduserer klassemotsetninger til feelgood-estetikk i kunstfilmaktige fåreklær, og øser nærmest av sin egen godhet.» (Lytt til vår podkast for en annen vurdering av filmen.)

Aurorapris-juryen kunne imidlertid ikke få nok av den, blant annet på grunn av en «seamless visual style» (hva betyr det, egentlig?):

«We would like thank all the organizers, volunteers, and people of Tromsø who made this a very special festival with lots of powerful, engaging and surprising films.

We the jury made a unanimous decision: The Aurora prize goes to a modern fairy tale that resonates with world’s struggles on many levels. The film invites us on a heartfelt cinematic journey with its angelic protagonist, colourful ensemble of characters and seamless visual style. Despite its portrayal of our unfair society, this film does not leave its viewers in despair. As jury we are Happy as Lazzaro in awarding this film with the Aurora prize.»

FIPRESCI-juryen var på sin side forelsket i Andreas Dresens brune periodefilm Gundermann:

«In this heart-warming film we meet a complex character full of contradictions and enthusiasm. Based on the true life-story of a musician and miner, Alexander Scheer embodies his character with full force, while also daring to look awkward.

The FIPRESCI jury awards its prize to Gundermann by Andreas Dresen – for his touching biography showing us that Eastern Germany, the former GDR, was not just black and white but also full of colours.»

Ble Noé for voldsom, eller simpelthen for «ungdommelig»? Ble Assayas for kompleks? Det er ikke enkelt å si, og dette er på ingen måte første gang at Montages’ favoritter må gå slukørede hjem.

Don Quixote-prisen ble tildelt Cristina Gallego & Ciro Guerras Birds of Passage; Clara Bodén vant Tromsøpalmen for kortfilmen The Power Grid; den såkalte fredsfilmprisen gikk til Blindspotting, imens den økumeniske «Faith in Films»-utmerkelsen også fant veien til Lykkelige Lazzaros fang.