Lauren Bacall ^[1] forlot verden i går morges, i sitt eget hjem på Upper West Side i New York. Dødsårsaken var et slag. Den ikoniske skuespillerinnen – kjent for sin krasse skjønnhet og dype røykestemme – ble 89 år gammel.

Bacall var en dronning i Hollywoods gullalder, og ble særlig kjent for filmene hun gjorde med Humphrey Bogart ^[2], som To Have and Have Not ^[3] (1944), The Big Sleep ^[4] (1946), Dark Passage ^[5] (1947) og Key Largo ^[6] (1948). Bacall giftet seg med Bogart i 1945, og frem til hans død i 1957 var de et av Hollywoods mest omtale stjernepar.

Hennes fremragende rolleprestasjon i Douglas Sirks klassiske melodrama Written on the Wind ^[7] bør nevnes som en annen viktig bragd, og i senere år viste hun at karismaen hennes stadig var gjennomtrengende, i filmer som Dogville ^[8], Manderlay ^[9] og Birth ^[10]. Bacall gjorde også mye dubbing på sine eldre dager, og lånte sin umiskjennelige røst til filmer som Det levende slottet ^[11] og Ernest og Celestine ^[12].

Merkelig nok mottok Bacall bare én Oscar-nominasjon i løpet av hele karrieren, for rollen som Barbra Streisands mor i The Mirror Has Two Faces ^[13] (1996). Men Akademiet hedret henne med en æres-Oscar i 2010; en påskjønnelse som dessverre ble noe overskygget av at skuespillerinnen glemte å nevne de tre barna sine i takketalen.

I forbindelse med den norsk-britiske filmen Wide Blue Yonder ^[14], som skapte mange overskrifter på grunn av en besværlig innspilling og utallige utsettelser, besøkte Lauren Bacall Den norske filmfestivalen i Haugesund i 20o7, der handlingen i filmen utspiller seg. I forbindelse med besøket, ble hun tildelt en æres-Amanda.

*