Med et spillefilm-comeback som kan beskrives som ganske så ut av det blå, fikk Larry Clark ^[1]s nye Marfa Girl ^[2] plutselig prisen for beste film under filmfestivalen i Roma ^[3]. 

Boyd Van Hoeij hos Indiewire ^[4] mener festivalen var et salig rot med få kunstneriske oppturer, og beskriver selv festivalvinneren i en nokså nøktern tone. Hans handlingsreferat fra Marfa Girl bør imidlertid appellere til fans av Larry Clark – personlig synes jeg i alle fall det er helt i orden at den provoserende multikunstneren holder seg i sitt vante terreng:

«Marfa Girl (…) doesn’t feel that different from previous Larry Clark films, only now the grungily filmed lack-of-story is set in the titular Texas locale, a sleepy town and artist hangout. Almost hairless adolescents, most of them in need of Subway sandwich or two and an open-ended subscription to Clearasil, hang about and don’t do much except talk about sex, have sex, or just lay about. The “Marfa Girl” of the title is only a supporting character, though she does gain more prominence as the film, for lack of a better term, develops, and she philosophizes about threesomes and how to pleasure women properly».

Clark har ikke laget en spillefilm siden Wassup Rockers ^[5] i 2005 (tør vi håpe på å få se denne i det spennende sideprogrammet ^[6] under filmfestivalen i Tromsø i januar?). Om ikke handlingen i hans nye film ser ut til å være særlig oppsiktsvekkende er i det minste distribusjonen av Marfa Girl akkurat dét; Clark lanserer nemlig filmen utelukkende på internett ^[7], der man kan se filmen for beskjedne seks dollar. Ifølge The Guardian ^[8] skyldes dette «crooked Hollywood distributors», slik Clark selv beskriver bransjen.