Både James Gray ^[1] og 2001: En romodyssé ^[2] har vært aktuelle her på Montages den siste tiden. Nå krysses noe uventet deres ballistiske baner. Gray har nemlig avslørt detaljer om sitt kommende sci-fi-prosjekt, som visstnok skal være inspirert av Kubricks mesterverk.

Heldigvis ser det ikke ut til at Gray, som pleier å ha beina godt plantet på jorda kunstnerisk, tar seg vann over hodet med sin uttalte inspirasjon. Det er The Playlist ^[3] som har snakket med filmskaperen i forbindelse med hans Cannes-deltakelse, og Gray sier blant annet følgende om prosjektet:

I want to try and do something specific and rather different, and the intention is to make a film which is almost science fact, and it takes place entirely in space (…). I had read about NASA trying to find ‘emotionally — what’s the right word — undeveloped’ people to travel to Mars, because being cooped up for a year and a half is very difficult.

So the idea that I had was to sort of mix a kind of Conrad-ian story, a ‘Heart of Darkness ^[4],’ with the idea in which NASA has made a miscalculation about one of its astronauts, who cannot handle deep space. So the idea is a kind of mental breakdown in space, and to do it almost like Apollo footage: incredibly realistic — so no sound in space, obviously — and to do it distinguishing itself with the idea that, in a way, human beings need the earth.

En Heart of Darkness-liknende fortelling i verdensrommet pirrer nysgjerrigheten, og å se reisen i 2001: En romodyssé i relasjon til Conrads litterære klassiker er ikke unaturlig. I intervjuet refererer også Gray til at samtlige av dem som i virkeligheten har vært på Månen har fått psykiske problemer i etterkant, fordi opplevelsen av uendeligheten og Jordens begrensning ble for tung å forholde seg til. Han forteller mer inngående om koblingen til 2001: En romodyssé, der han også avslører deler av plottet:

‘2001’ which is my favorite film in the genre and one of my favorite films ever, is about man’s confrontation with the idea of the infinite and then evolving into a new species when in contact with an alien force (…). So in a perverse way the Kubrick film has optimism — the star child is an optimistic conception. I’m not planning on a bummer movie at all because what happens is the astronaut basically falls in love with someone on Mars, and the rest of the crew find this out. And of course that’s a problem, because they’ve all been chosen to be incapable of that because they have a mission to execute on Saturn, so as a consequence they have to eliminate him.

Foreløpig har Gray bare 400 uferdige sider med research, ideer og samtaler – blant annet med folk fra NASA – men regissøren regner med å ha et manus klart en gang i løpet av høsten.