I februar 2027 blir Narnia: The Magician’s Nephew ^[1] den første Netflix-filmen som får en bred, global kinolansering – på IMAX fra 10. februar, ordinær kinopremiere 12. februar og minst 45 dager på kino før den kommer kan strømmes fra 2. april. Men dagens ferske trailer gir illevarslende signaler om at regissør Greta Gerwig ^[2]s første film etter megasuksessen Barbie kan bli en flau og skuffende affære.

Filmen bygger på C.S. Lewis ^[3]‘ forhistorie til Narnia-bøkene. Der havner Digory (David McKenna) og Polly (Beatrice Campbell) i den døende verdenen Charn ved hjelp av onkel Andrew (Daniel Craig) sine magiske ringer, og der vekker de heksen Jadis (Emma Mackey).

Regikonseptet her virker å ha vært mer rock opera enn epic adventure, så fans av de forrige filmene (eller BBC-serien fra slutten av 80-tallet) bør kanskje senke forventningene om de håper på mer av den hittil etablerte Narnia-stemningen. Gerwig har i et intervju med Empire ^[4] allerede fortalt om sine inspirasjonskilder, med David Bowie ^[5] og hans estetikk som en viktig ledestjerne. Traileren bærer bud om en fargerik palett og klippen drives frem av Led Zeppelins Stairway to Heaven på lydsporet, men den største overraskelsen er kanskje likevel hvor billig dette ser ut. Så kan Greta Gerwigs påkostede Narnia–reboot likevel vise seg å ha mer enn dette i ermet?

De fleste har nok glemt (eller drømt om å glemme) Terry Gilliams The Imaginarium of Doctor Parnassus ^[6] (2009), den retningsløse fantasyfilmen som inneholdt det som ble Heath Ledgers siste rolle, der publikum ble sendt gjennom et speil og inn i sin egen fantasi. Men etter smakebiten nedenfor er det vanskelig å tenke på noen annen film til sammenligning med Narnia: The Magician’s Nephew. Alt fra sekvensen i onkel Andrews loftslaboratorium, fullt av kolber og laserstråler, til bildet av Polly som svever i en lilla stjernetåke. Mest av alt gjelder det kanskje selveste Aslan, som oppløses i penselstrøk mot en himmel i blått og rosa.

De visuelle effektene virker – fire måneder før kinopremieren – å være halvferdige, og bildenes retro gloss føles mer som Bobbysocks enn Ziggy Stardust. Selv tittelen, der Narnia-logoen er fylt med regnbuefarget oljemaling, ser dårlig ut.

Det er naturligvis fortsatt tid for Netflix’ storproduksjon til å pusse på effektene, og en trailer er selvfølgelig ikke filmen, men foreløpig er det lite her som lever opp til hverken Lewis’ kildemateriale eller Bowie-referansene til Gerwig.

Nedenfor har vi limt inn traileren, og et utvalg frysbilder fra klippet.