Den Nobelpris-vinnende tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk besøker Norge, 22.-25. mai., i anledning arrangementet Orhan Pamuk: The Art of Fiction og norgespremieren på dokumentaren Innocence of Memories, laget i samarbeid med filmskaperen Grant Gee.
Innocence of Memories settes opp to ganger på Vika kino (begge 23. mai), og i forbindelse med kveldsvisningen (20.00) vil Orhan Pamuk og regissør Grant Gee møtes til en samtale etter rulleteksten. Det er festivalen Film fra Sør og The Global Art Project som arrangerer premieren. Kulturhistorisk museum er for øvrig også involvert, med egen utstilling.
Grant Gee er en britisk regissør og fotograf basert i Brighton, England, som har laget filmer om alt fra anarkister, bergarter, fjellklatrere til forfattere, og som dessuten har regissert flere musikkvideoer. Han ble nominert til Grammy Awards for Meeting People is Easy (1997) om gruppen Radiohead (han regisserte også gruppens ikoniske musikkvideo, No Surprise), og filmen hans om Joy Divison (2007) vant Storbritannias Grierson Award for Best Theatrical Documentary i 2008. Med Patience (After Sebald), om W.G. Sebalds mesterverk The Ring of Saturn, oppnådde Gee suksess både i USA og Storbritannia. For tiden arbeider han med utviklingen av sin første helaftens spillefilm, en adaptasjon av Alison Moores roman The Lighthouse.
Innocence of Memories er en eksperimentell dokumentar Gee har laget i samarbeid med Orhan Pamuk, som hadde premiere under filmfestivalen i Venezia i 2015. Arrangørene presenterer filmen slik:
Pamuk åpnet i 2012 et eget museum i en av Istanbuls bakgater, der gjenstander fra den fiktive kjærlighetshistorien mellom den eldre forretningsmannen Kemal og hans yngre elskerinne Füsun fra romanen Uskyldighetens museum er utstilt. Grant Gee lot seg fascinere av den spennende koblingen mellom et fiktivt romanunivers og etableringen av et eget museum med gjenstander fra romanen.
Filmen fikk god mottagelse av kritikerne etter visningene i Venezia. Empire beskrev den som «a fascinating insight into the mind of the Nobel laureate and his city muse, coolly intelligent and noirishly compelling» og The Guardians alltid egenrådige Peter Bradshaw lot seg gripe av dens måte å skildre minner på: «These memories are like butterflies pinned to a wall: in their pure deadness they have become vampirically alive, and perhaps gone beyond guilt and innocence, happiness and its opposite.»