Cannes 2015: De første bildene fra Apichatpong Weerasethakul ^[1]s Sørfond-støttede Cemetery Of Splendour ^[2] (Rak ti Khon Kaen) har ankommet, og signaliserer at den thailandske Gullpalme-vinneren returnerer i kjent stil.

For et års tid siden rapporterte vi ^[3] at Weerasethakul ble tildelt produksjonsstøtte fra Sørfond ^[4] til sin nye spillefilm Cemetery Of Splendour, som inntil nylig har gått under tittelen Cemetery of Kings. Av i alt 63 søkere var Weerasethakul blant de fem heldige filmskaperne som mottok midler fra fondet. (Juryen bestod av Haifaa Al-Mansour ^[5], Dag Johan Haugerud ^[6] og Tone Johnsen ^[7] – les om de øvrige filmene som ble bevilget støtte hos NFI ^[8].)

Sørfond presenterer Cemetery Of Splendour slik:

I en liten by i Thailand blir 27 soldater rammet av en merkelig søvnsykdom. En middelaldrende kvinne som besøker sykehuset innleder et forhold til en av de sovende soldatene. Cemetery of Kings drar deg inn i en drømmeaktig og magisk verden. Måten historien utspiller seg på, går hånd i hånd med heltinnen Jenjiras emosjonelle reise. Filmens kunstneriske verdi gjenspeiles i dialogene, karakterbeskrivelsene og den filmatiske visjonen.

Cemetery Of Splendour er co-produsert av norske Tordenfilm ^[9], ved produsentene Eric Vogel ^[10] og Ingunn Sundelin ^[11], og får verdenspremiere i Cannes, i det offisielle sideprogrammet Un Certain Regard. (Lamb ^[12] av Yared Zeleke, som også mottok produksjonsstøtte fra Sørfond, vil også ha premiere her.)

^[13]

Weerasethakul forteller at filmen er et svært personlig prosjekt (via The Playlist ^[14]):

I write this film as a rumination on Thailand, a feverish nation. It will be the first film that takes place entirely in my hometown, Khon Kaen. It’s also a very personal portrait of the places that have latched onto me like parasites – the elementary school, the hospital, the library, the lake. Like the sleepers in this film, I shun the malady of reality, and together we take refuge in dreams of forever.

Både beskrivelsen og de ferske bildene (under) skaper et inntrykk av at Cemetery Of Splendour har feberaktig, undrende tone – hvilket er umiskjennelig apichatpongsk.

Vi kommer tilbake med våre tanker om filmen i Cannes, der festivalen går av stabelen neste onsdag.

*