Regissør Mike Nichols ^[1], som står bak The Graduate, Who’s Afraid of Virginia Woolf? og Closer, gikk bort i dag, 83 år gammel.

Det er med stor sorg at filmverdenen i dag har mottatt nyheten om at Mike Nichols er død. Fra debuten i 1966 og frem til og med sin siste film Charlie Wilson’s War ^[2] i 2007 (basert på et manus av Aaron Sorkin ^[3]) var Nichols svært aktiv, som regissør og produsent for film, fjernsyn og teater.

I nyere Hollywood-historie regnes tyskfødte Nichols som svært innflytelsesrik. Karrieren fikk en alle tiders pangstart med klassikerne Who’s Afraid of Virginia Wolf ^[4] (1966) og Manndomsprøven ^[5] (The Graduate, 1967); generasjonsdefinerende verker som har inspirert en rekke filmskapere, og som – på tross av at de fanget tidsånden perfekt – stadig oppleves som friske, relevante fortellinger om menneskers jakt etter å finne seg selv i bestemte faser av livet.

Nichols fortsatte karrieren inn i 70-tallet med Catch-22 ^[6] og Carnal Knowledge ^[7], og fikk bred anerkjennelse fra kritikere og Oscar-akademiet med blant annet Silkwood ^[8] og Working Girl ^[9] på 80-tallet. Den erotiske ladede grøsseren Wolf ^[10], med Jack Nicholson og Michelle Pfeiffer, og The Birdcage ^[11], med nylig avdøde Robin Williams ^[12] i hovedrollen, ble store publikumssuksesser på 90-tallet. Senere var Nichols en av de første virkelig store regissørene som samarbeidet med HBO, om tv-filmen Wit ^[13] (2001) og den prisvinnende miniserien Angels in America ^[14] (2003).

^[15]

I 2004 leverte Nichols en mesterlig adaptasjon av Patrick Marbers teaterstykke Closer ^[16], som ble nominert til 2 Oscar, for henholdsvis Natalie Portman ^[17] og Clive Owen ^[18]s birolleprestasjoner.

I anledning Nichols’ bortgang, har Steven Spielberg sendt en kommentar til det amerikanske filmnettstedet Deadline ^[19]:

Mike was a friend, a muse, a mentor, one of America’s all time greatest film and stage directors, and one of the most generous people I have ever known. For me, The Graduate was life altering — both as an experience at the movies as well as a master class about how to stage a scene. Mike had a brilliant cinematic eye and uncanny hearing for keeping scenes ironic and real. Actors never gave him less than their personal best — and then Mike would get from them even more. And in a room full of people, Mike was always the center of gravity. This is a seismic loss.

I år har Nichols arbeidet med en adaptasjon av Terrence McNally ^[20]s Tony-vinnende skuespill Master Class, om sangerinnen Maria Callas, for HBO.

Mike Nichols vant Oscar for beste regissør allerede i 1967, for Manndomsprøven. Han ble nominert i samme kategori hele fire ganger.