Deadline ^[1] melder at den etterlengtede oppfølgeren til Trainspotting ^[2] sannsynligvis blir Danny Boyle ^[3]s neste film.

Boyle, som nylig gjestet Telluride ^[4] i anledning den første offentlige visningen av Steve Jobs ^[5], avslørte overfor Deadline at «All the four main actors want to come back and do it. Now it is only a matter of getting all their schedules together which is complicated by two of them doing American TV series.»

Dette vil altså si at både Ewen Bremner ^[6], Jonny Lee Miller ^[7], Robert Carlyle ^[8] og Ewan McGregor ^[9] er klare for å vende tilbake i rollene som Spud, Sick Boy, Begbie og Renton – straks Miller og Carlyle, som henholdsvis er aktuelle i TV-seriene Elementary og Once Upon A Time, finner en ledig plass i kalenderen.

Regissøren kunne videre avsløre at manuset til oppfølgeren, som i skrivende stund går under tittelen Trainspotting 2, i hans øyne er aldeles «terrific». I likhet med originalen fra 1996 er det ført i pennen av John Hodge ^[10] (The Beach, Trance), og er basert på en roman av Irvine Welsh (Porno).

Trainspotting var å finne på vår liste over 90-tallets 100 beste filmer, og ble omtalt slik:

Britisk filmkultur kan ofte oppleves som schizofren; ikke er den like gigantoman som sin engelskspråklige storebror i Hollywood, ei heller så kunstnerisk sofistikert som sin europeiske nabo i Frankrike. Men med rykk og napp skyter noe særegent britisk opp fra øyrikets kroker og inn på filmhistoriens stjernehimmel, og på 90-tallet – innimellom de enda mer innflytelsesrike rave-parties og fenomener som Hugh Grant og Spice Girls – står Danny Boyle ^[3]s ikonografiske Trainspotting ^[2](1996) som et kunstnerisk og popkulturelt høydepunkt.

Selv ved å slekte på en type cool introdusert av Tarantinos filmer tidligere på 90-tallet, som raskt ble en klisjé, klarte Trainspotting med sin eksplosivt gritty estetikk – ikke bare minneverdig i Boyle og fotograf Brian Tufanos tidvis Francis Bacon ^[11]-aktige visualitet, men også i rollebesetningens troverdige heroin chic og sjarmerende skotske oppførsel – å skape reell egenart. Trainspotting er dessuten ikke “bare” en heftig og underholdende filmopplevelse; det er de tematiske understrømningene om fattigdom og avhengighet som har lengst virkning. Boyle snek disse effektivt inn til et bredt publikum gjennom sin tiltrekkende overflate-estetikk og det drivende lydsporet (CD-utgivelsen var selvfølgelig en hit). Trainspotting er et essensielt britisk 90-tallsverk.

*

Det er usikkert når innspillingen begynner, men for å bruke Carlyles ord: Trainspotting 2 er «closer than it’s ever been.»