Deadline melder at den etterlengtede oppfølgeren til Trainspotting sannsynligvis blir Danny Boyles neste film.

Boyle, som nylig gjestet Telluride i anledning den første offentlige visningen av Steve Jobs, avslørte overfor Deadline at «All the four main actors want to come back and do it. Now it is only a matter of getting all their schedules together which is complicated by two of them doing American TV series.»

Dette vil altså si at både Ewen Bremner, Jonny Lee Miller, Robert Carlyle og Ewan McGregor er klare for å vende tilbake i rollene som Spud, Sick Boy, Begbie og Renton – straks Miller og Carlyle, som henholdsvis er aktuelle i TV-seriene Elementary og Once Upon A Time, finner en ledig plass i kalenderen.

Regissøren kunne videre avsløre at manuset til oppfølgeren, som i skrivende stund går under tittelen Trainspotting 2, i hans øyne er aldeles «terrific». I likhet med originalen fra 1996 er det ført i pennen av John Hodge (The Beach, Trance), og er basert på en roman av Irvine Welsh (Porno).

Trainspotting var å finne på vår liste over 90-tallets 100 beste filmer, og ble omtalt slik:

Britisk filmkultur kan ofte oppleves som schizofren; ikke er den like gigantoman som sin engelskspråklige storebror i Hollywood, ei heller så kunstnerisk sofistikert som sin europeiske nabo i Frankrike. Men med rykk og napp skyter noe særegent britisk opp fra øyrikets kroker og inn på filmhistoriens stjernehimmel, og på 90-tallet – innimellom de enda mer innflytelsesrike rave-parties og fenomener som Hugh Grant og Spice Girls – står Danny Boyles ikonografiske Trainspotting(1996) som et kunstnerisk og popkulturelt høydepunkt.

Selv ved å slekte på en type cool introdusert av Tarantinos filmer tidligere på 90-tallet, som raskt ble en klisjé, klarte Trainspotting med sin eksplosivt gritty estetikk – ikke bare minneverdig i Boyle og fotograf Brian Tufanos tidvis Francis Bacon-aktige visualitet, men også i rollebesetningens troverdige heroin chic og sjarmerende skotske oppførsel – å skape reell egenart. Trainspotting er dessuten ikke “bare” en heftig og underholdende filmopplevelse; det er de tematiske understrømningene om fattigdom og avhengighet som har lengst virkning. Boyle snek disse effektivt inn til et bredt publikum gjennom sin tiltrekkende overflate-estetikk og det drivende lydsporet (CD-utgivelsen var selvfølgelig en hit). Trainspotting er et essensielt britisk 90-tallsverk.

*

Det er usikkert når innspillingen begynner, men for å bruke Carlyles ord: Trainspotting 2 er «closer than it’s ever been.»