Kari Petronella Finstad

Inn i mørket. Som sjuåring gjemte jeg meg bak kinosetet i skrekk over den ufyselige heksa i Snehvit. Siden har jeg ikke sett bort. Jeg har heller ikke vært mørkredd. I alle fall ikke redd for mørket i kinosalen.
Pikerommet ble etterhvert prydet med plakatene fra The Crow og Dracula og sekstenårsdagen ble tilbragt i mitt faste sete på den lokale filmklubben, der jeg konsekvent lot være å lese programmet slik at hver film ble som en presang. Den dagen viste de Man Bites Dog. Da ble jeg faktisk skremt et øyeblikk.
Det ble jeg derimot ikke av The Blair Witch Project. Som ivrig Student TV-medarbeider filmet jeg anmeldelsen i krattskogen, bare på trass. Senere ble det mange flere merkelige kinoopplevelser, en hel rekke anmeldelser og mye mer filming i skog og mark. Jeg har blant annet vært skribent for Natt & Dag, jobbet et par år i P3 og gått tre år på filmskole i Paris. Nå flyr jeg rundt som frilans kameradame, og smyger inn i kinosalen så ofte jeg kan. For å nyte det mørke, det bisarre og det forskrudde, og for å skrive om det her på Montages.

En helgemeny etter mine smaksløker:
De fortapte barns by av Jean Pierre Jeunet og Marc Caro
Brazil av Terry Gilliam
Franklyn av Gerald McMorrow