Hoggeren (2017)
«Bildene i Hoggeren blir en kontaktflate der verden unndrar seg, som en redd snegle, like mye som den avdekkes.»
Søkeresultat for: "andre bazin"
Med kameraet som speil: This Is Not a Film
Filmen som ikke var en film, men som ble det likevel, er en uforglemmelig skildring av hvor sterkt behovet for å uttrykke seg kan bli hos et menneske som ikke lenger kan ta ytringsfriheten for gitt.
Kon-Tiki (1950) – mer spennende uten spesialeffekter
Thor Heyerdahls dokumentarfilm Kon-Tiki fra 1950 vises på Torsdagsfilmen denneuken, og er mange måter en mer verdifull avbildning av ekspedisjonen enn den kinoaktuelle spillefilmversjonen. [3]
Distribuer denne! Laurence Anyways
Xavier Dolans tredje spillefilm er i våre øyne en sensasjon; et overveldende epos om to mennesker som, på tross av betydelige hindringer, ikke klarer å gi slipp på hverandre. Foreløpig står den uten norsk kinodistribusjon. [8]
Brødre (2015)
«Aslaug Holms Brødre formidler mors tid – en tid som har erfaringens spenn og den selvrefleksive tankens distanse; en tid som er et snodig flettverk av minner, røtter, håp og frykt for tiden som vil forbigå.»
Fra besatt einstøing til visjonær pionér – den norske og den amerikanske versjonen av Kon-Tiki
I denne artikkelen sammenligner professor i filmvitenskap Gunnar Iversen den norske originalen med den amerikanske Harvey Weinstein-versjonen av Oscar-nominerte Kon-Tiki. Forskjellene er forbløffende. [2]
Oslo, 31. august (2011)
«Oslo, 31. august har ingen klimaks, ingen katharsis. I den forstand er filmen like flat som den depressive tilstand den beskriver. I den forstand speiler den seg selv som åndstype: det er en film uten antagonister.» [8]
Shadow of a Doubt (1943)
I Shadow of a Doubt viser Alfred Hitchcock hvor umerkelig ondskapen kan komme sigende. Er filmen så subtil at den er lett å overse i rekken av mesterens klassikere?
Den underkjente mesterregissøren Artavazd Pelesjan besøker Minimalen
I sin symfoniske ordløshet er filmene til Artavazd Pelesjan sterke vitnesbyrd om film som noe totalt selvstendig fra andre uttrykksformer. Pelesjan er æresgjest under årets utgave av Minimalen Kortfilmfestival i Trondheim. [2]
Blindsone (2018)
Blindsone er kanskje den mest uvanlig fortalte og mest følelsesmessig intense norske filmen jeg har sett. [5]
Maleriet vekkes til live i The Mill & The Cross
Regissør Lech Majewski har med The Mill & The Cross forsøkt seg på å filmatisere et maleri – en idé som både kan virke spennende og uutgrunnelig kjedelig. [3]
Man of Aran (1934)
Robert Flaherty dramatiserer menneskets kamp for overlevelse med en poetisk tilnærming til virkeligheten. En unik kombinasjon av dokumentar og fiksjon gjør Man of Aran til et viktig og tankevekkende kunstverk.
Møt Peter Greenaway på Filmens hus
NFI Lab og foreningen Norske filmregissører står bak arrangementet «Regidagen». I fjor var Claire Denis gjest (les vår rapport) – i år er britiske Peter Greenaway headliner.
Tanker om Apichatpong Weerasethakul
Apichatpong Weerasethakul har bemerket seg som en av 00-tallets mest besnærende filmskapere. Som kunstner er han umulig å bli klok på, men alltid fascinerende. [7]
Karriereprofil: John Carpenter
I en tid hvor John Carpenter er mer kjent for originalfilmene bak en rekke nytolkninger, ser vi tilbake på kultregissørens glansperiode og spør: Hvordan står det til med arven etter Carpenter? [17]
Jean Vigos L’Atalante er en skjult skatt fra filmmediets ungdomstid
Jean Vigo (1905–1934) rakk bare å lage én spillefilm før han døde, altfor ung, men satte likevel sine spor med mesterverket L’Atalante, et møte mellom flyktig impresjonisme og poetisk realisme.