It was one of the most hated films of the 2000s, but with the trauma now at a distance, it is time to appreciate M. Night Shyamalan's Lady in the Water for its very real qualities. [2]

Our in-depth look at M. Night Shyamalan's early films continues with Unbreakable: perhaps the only mainstream Hollywood formalist film, a mass-market movie approached with an unrelenting European art film sensibility.

Before The Visit came M. Night Shyamalan's early masterpiece The Village. Mismarketed and misunderstood as a horror movie, it has gained a following as a mood piece of pastoral beauty, intense emotion and stylised lyricism.

Vi har snakket med regissør og manusforfatter Eskil Vogt om arbeidet med Blind, årene som registudent på La fémis i Frankrike, møtet med Joachim Trier, filmforståelse, viktige inspirasjonskilder – og mye annet. [2]

M. Night Shyamalan's enigmatic superhero thriller is a film where everything seems to be connected to everything else. We look at various motifs and colour codings that move in intricate and sometimes very strange patterns.

«Filmskapere som Knut Erik Jensen har vi ikke mange av. Vi trenger flere filmer som Lengsel etter nåtid, laget med samme brennende lidenskap og kompromissløse stahet.»

After a general evaluation of this M. Night Shyamalan tour de force, the large cast of characters and their relationships are examined, with a special emphasis on subtext and how that is expressed through mise-en-scène.

With the artistic, commercial and critical success of his two latest films, it is about time to soberly unearth the very real qualities of M. Night Shyamalan's disproportionally maligned middle period.

A stunning piece of high-precision filmmaking, formally inventive, thematically intelligent, emotionally gripping, a momentous commercial success, an almost perfect film. [1]

Denne uken feirer Cinematekene 40-årsjubileet for Tony Scotts spillefilmdebut The Hunger, og vi byr her på et gjensyn med Dag Sødtholts hyllest av hele regissørens filmografi. [2]

I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.

«Filmen kobler ikke bare det personlige og det politiske sammen ved å ta opp nedleggelsene av fødeavdelinger, men også ved å se nærmere på hva et intenst engasjement gjør med en kvinne i en familie. Det handler om kvinneroller på flere nivåer i Bunadsgeriljaen.»

Signs offers rich allegorical subtexts of dreams, magic and the aliens as metaphors for the characters' inner demons. We also chart references to The Birds, and analyse the masterful cellar sequence and the film's ending.

BIFF 2023: Det syvende konventet for filmformidling ble avholdt i Bergen i midten av oktober, og igjen var bransjen samlet rundt noen presserende spørsmål – vi går gjennom alle her i vår fyldige rapport.

«Jan Vardøens Sult 2020 preges av hans iver etter direkte overføring fra originalteksten. Dagens fattigdom ser ikke ut som den gjorde på Hamsuns tid. 2020-tallets kunstnere står ikke med sultent blikk utenfor slakterdisken til Strøm-Larsen.»

We look at three outstanding scenes in this better-than-you-think M. Night Shyamalan film, along with its pervasive motif of figures in a landscape, visual rhymes and many occasions of elegant staging.

We conclude our in-depth analysis of M. Night Shyamalan's masterpiece with a close look at motifs and structural aspects, concluding with a shot-by-shot commentary on the post-funeral sequence.

Krigsseileren, som var den norske kinofilmen som solgte mest billetter i fjor, ble i dag utropt til Norges kandidat til Nordisk råds filmpris. Årets Amanda-jury unnlot å nominere både Krigsseileren […]

M. Night Shyamalan's visual style consists of a series of recurring formal devices. Watching Unbreakable feels like participating in a ritual where these devices are applied and reapplied, in new variations and combinations.

The cat-and-mouse sessions between psychiatrist and patient form a thrilling acting laboratory, where M. Night Shyamalan's fundamentally static set-ups are done with rigour and discreet invention. Bonus: film references.

Filmen som ikke var en film, men som ble det likevel, er en uforglemmelig skildring av hvor sterkt behovet for å uttrykke seg kan bli hos et menneske som ikke lenger kan ta ytringsfriheten for gitt.