Den første filmen står godt alene, men Matrix-filmene pløyer enda dypere terreng som trilogi. [10]

I denne episoden diskuterer vi en av årets mest etterlengtede filmer, Lana Wachowskis The Matrix Resurrections. Ble det mulig å gjenskape magien fra originalen og kanskje overgå de omdiskuterte oppfølgerne Reloaded og Revolutions? [13]

Lana Wachowski's solo Matrix effort is very uneven, but especially the first act is hugely impressive, marked by precision-point filmmaking and mirror poetry.

I ukas episode av Filmfrelst myser vi nærmere på Wachowski/Tykwer-eposet Cloud Atlas og scifi-Cruiseren Oblivion. [5]

Vår kåring av 90-tallets 100 beste filmer fortsetter, og her presenterer vi Montages’ utvalgte – fra 20. til 11. plass. [42]

Med Inception lar Hollywood Christopher Nolan ta sine drømmer fullt ut, og plasserer han med det i selskap med ytterst få regissører. Hvordan kom han seg dit, og er publikum forberedt på å følge etter?  [8]

Vår kåring av 90-tallets 100 beste filmer er klar, og her presenterer vi Montages' utvalgte – fra 90. til 81. plass. [13]

Her er kritiker Thor Joachim Hagas filmfavoritter fra fjoråret, inkludert Dune, The Father og The Green Knight.

Denis Villeneuves Blade Runner 2049 er en mektig kunstopplevelse, men også en tankefull meditasjon over menneskelighet, autentisitet og refleksjoner. [4]

Tegneserieadaptasjoner favner bredere enn de fleste tror. Her et tilbakeblikk på vår kåring av filmhistoriens ti beste – reaktualisert av denne sommerens mange nye tegneseriefilmer.  [30]

Vår kåring av 90-tallets 100 beste filmer fortsetter, og her presenterer vi Montages’ utvalgte – fra 40. til 31. plass. [27]

Rainer Werner Fassbinders Welt am Draht er en filosofisk, visuelt blendende science fiction-fortelling, som endelig er nyrestaurert og klar for å møte publikum påny.

Med Pan tar Joe Wright (Atonement, Anna Karenina) for alvor steget over i eventyrland. En fersk trailer til den forsinkede filmen har blitt sluppet, som en bekreftelse på at den ikke har forlist i etterarbeidet.

Katsuhiro Ôtomos Akira er massiv, så audiovisuelt suggererende, så magnetisk, at man trekkes mot lerretet.