Med alvor og oppfinnsomhet forsøkte europeiske filmskapere i 2010 å samle seg i en tid hvor kulturen er i endring. De faste leverte, og særlig én ny nasjon ga håp om friske ideer og utforskning av form. [1]

Hvilke asiatiske filmer har gjort seg bemerket i året som har gått? Vi oppsummerer med et vestlig blikk det asiatiske filmåret 2009. [12]

Unni Straume, Petter Næss, Magne Pettersen og Morten Tyldum har alle prosjekter i utvikling i den norske avdelingen til Zentropa. Vi tar en titt på pitchene.  [6]

Neste tiår starter med nye vendinger i norsk film, og vi har sett på hvorfor. Kommer Tomme tønner til å ta oss i enda en ny retning?  [7]

De skandinaviske landene har vist liten interesse for det som kunne vært en stor og kompleks genre. [18]

Det store flaggskipet savnes kanskje fra det asiatiske filmåret 2010. Likevel har året rommet opptil flere filmer som fortjener din oppmerksomhet. Vi gir deg oversikten. [5]

Rune Denstad Langlos Welcome to Norway! har truffet godt med timingen, og blitt en folkekomedie som lykkes i å kombinere det generelle og det partikulære. Men har filmen samtidig noe nyskapende og uventet å by på? [1]

«Problemet er ikke først og fremst at Amundsen mangler en kritisk dimensjon, men snarere at den utvikler en blindhet, en egen hvit flekk i forsøket på å forstå hvem hovedpersonen var.»

Montages ser på filmprodusjon og distribusjon fra et feministisk perspektiv. [15]

«Generasjon Utøya formidler at terrorisme er politikk. Takket være eminent håndverk og respekt for de involverte formidler filmskaperne fortellingen om 22. juli og å leve et politisk liv videre, på en måte som er både berørende og usentimental.»

Et rikholdig, sprikende og fascinerende amerikansk filmår kan aldri bli oversiktelig, men her er vårt forsøk på å guide deg gjennom jungelen. [21]

Ulrich Seidls Paradis: Kjærlighet imponerte i Cannes – en kompromissløs film om en enslig østerriksk kvinne som reiser til Kenya for å finne sex og kjærlighet hos unge menn. Nå kommer den til Norge.  [3]

Vi har besøkt settet til innspillingen av horrorfilmen Dunderland, hvor vi fikk muligheten til å ta en av de uavhengige norske filmproduksjonene nærmere i øyensyn.  [11]

Vi tar en titt på arbeidet med spesialeffektene som måtte til for å vekke Bastøy til live, byr på eksklusive klipp fra bak kulissene og snakker med de ansvarlige i Storm Studios. [7]

«Det yngste publikummet fortjener et rikere, mer nyansert filmunivers, med en gjennomarbeidet visuell stil og rollefigurer med ørlite mer dybde, enn det vi får presentert i Gråtass – gøy på landet!.» [2]

Et uvanlig mangfoldig år med flere vellykkede dypdykk i sjangre vi vanligvis ikke får til, men også et par reale mageplask. Her er Montages sin gjennomgang av 2010s kinolanserte norske dokumentar og spillefilmer.  [8]

Mesterregissør Park Chan-wook er kinoaktuell med Thirst, og vi ser nærmere på hans varierte filmografi - og den sør-koreanske filmbølgen, som gjorde hans karriere mulig. [8]