Non-Fiction blir kjøpt inn og satt opp på kino i Norge. Filmdistributøren Arthaus bekrefter nå til Montages at de har sikret seg de norske rettighetene, og at Olivier Assayas’ nye film da vil komme på kino i 2019. [2]
BIFF 2018: «Filmformidlingsbegrepet rommer både kinodrift, distribusjon, festivaler, cinemateker, filmklubber, kritikk og tidsskrifter. Likevel ble diskusjonen alltid ledet tilbake til kinopolitikk under årets konvent i Bergen.» [4]
«Aller mest virkningsfull er filmen når kameraet fanger inn Nikolajs runde barneansikt, som nysgjerrig stirrer ut mot en uforståelig verden som bare gjør vondt. Da blir ensomheten synlig.»
«Det norske hus ligger nærmest revyen i sin enkle og overtydelige komikk, og blandingen av Kafka og norsk revy smaker rett og slett ikke godt.» [1]
I dag annonserte dokumentarfilmfestivalen IDFA i Amsterdam hvilke titler som blir å finne på årets program. Blant disse er forbløffende mange helt eller delvis norske.
I dag, fredag 18. august, er det 25 år siden distributøren Arthaus, en stiftelse for formidling av filmkunst på norske kinoer, ble stiftet. Arthaus har vært en premissleverandør for kvalitetsfilm fra hele verden på norske kinoer, og i alt har det blitt nærmere fem hundre titler.
Kinoaktuelle Svenskjævel tar pulsen på unge, arbeidssøkende svenskers møte med Norge. Vi slo av en prat med regissør Ronnie Sandahl om de to nabolandene og hva han ønsker å uttrykke med sin spillefilmdebut.
«Når Skjelvet hever seg over konvensjonene, skyldes det at rollefigurene er levende mennesker av kjøtt og blod, og at regien og manuset stoler på skuespillernes ansikter og kroppsspråk.» [8]
«Det er høst, 2017, og jeg skriver ut anmeldereksemplaret på hvitt kopipapir. Det er en tung bunke. Kjetil Lismoen skriver at han håper denne boken kan bidra til en debatt og større bevissthet rundt hva vi vil med norsk film.» [5]
Vi har møtt Paul Greengrass, som denne uken viser Netflix-filmen 22 July for et norsk kinopublikum for første gang.
TIFF 2012: «La oss kunngjøre i Cannes at vi skal bli filmnasjon og vinne Gullpalmen innen 10 år, så fallhøyden blir så stor at det går prestisje i det for alle involverte parter,» sier produsent Yngve Sæther i denne kronikken. [43]
«På sitt beste er filmen en rap-opera om å finne seg selv. Adjø Montebello er imidlertid også motsigelsesfull, når den kritiserer norsk selvgodhet, men likevel ender i en utvetydig hyllest til nyliberalistiske tanker.»
Montages har gleden av å presentere deltagerne til første runde av talentutviklingsprogrammet FilmLab Norge. Blant 41 innsendte bidrag er det valgt ut fire spillefilmprosjekter, og hele 9 av 11 deltakere tilknyttet disse filmene er kvinner. [1]
De digitale cinematekene mister støtten fra Film & Kino, hvilket betyr et svekket kinotilbud for norske filmelskere. Statsbudsjettet satser på film, men staten vil ikke ta ansvar. Vi har snakket med de involverte. [13]
Film & Kino må sannsynligvis kutte all offentlig støtte til Norsk filmklubbforbund fra og med 2016. Kan dette bety slutten for organisert filmkubbvirksomhet i Norge? [2]
«Tenk deg et teater uten scene, en opera uten orkester, et museum uten utstillingslokaler. Og tenk videre på et filminstitutt og cinematek uten kino.» Kommentator Erlend Jonassen er rystet over kulturdepartementets uvitenhet. [1]
«Tydeligere enn andre norske dokumentarer om gamle levemåter eller skikker, som setter positive tradisjoner opp mot en negativ modernitet, gir Ishavsblod uttrykk for det man kan kalle en banal tradisjonalisme.»
Unni Straume, Petter Næss, Magne Pettersen og Morten Tyldum har alle prosjekter i utvikling i den norske avdelingen til Zentropa. Vi tar en titt på pitchene. [4]
