
Månelyst i Flåklypa (2018)
«Månelyst i Flåklypa er en svært vellykket og kompetent avslutning på trilogien, som på ny har bragt Aukrusts univers frem i lyset og tilpasset fortellingene til 2010-tallet – uten å gjøre skam på originalverkene.»
«Månelyst i Flåklypa er en svært vellykket og kompetent avslutning på trilogien, som på ny har bragt Aukrusts univers frem i lyset og tilpasset fortellingene til 2010-tallet – uten å gjøre skam på originalverkene.»
«Når French og Moland er på flukt i jungelen møter de en mann som bare står der, stum og stille. Som var han bare en eksotisk kulisse i den hvite manns fortelling.»
«Aller mest virkningsfull er filmen når kameraet fanger inn Nikolajs runde barneansikt, som nysgjerrig stirrer ut mot en uforståelig verden som bare gjør vondt. Da blir ensomheten synlig.»
«Det norske hus ligger nærmest revyen i sin enkle og overtydelige komikk, og blandingen av Kafka og norsk revy smaker rett og slett ikke godt.» [1]
«Joern Utkilens Vann over ild er et absurd skråblikk på vår virkelighet, iscenesatt i western-filmens kontrastfylte genreverden. Filmen oppleves som en kritikk av vår samtid, sett gjennom barnets lekne og naive blikk.»
I dag annonserte dokumentarfilmfestivalen IDFA i Amsterdam hvilke titler som blir å finne på årets program. Blant disse er forbløffende mange helt eller delvis norske.
I dag, fredag 18. august, er det 25 år siden distributøren Arthaus, en stiftelse for formidling av filmkunst på norske kinoer, ble stiftet. Arthaus har vært en premissleverandør for kvalitetsfilm fra hele verden på norske kinoer, og i alt har det blitt nærmere fem hundre titler.
Kinoaktuelle Svenskjævel tar pulsen på unge, arbeidssøkende svenskers møte med Norge. Vi slo av en prat med regissør Ronnie Sandahl om de to nabolandene og hva han ønsker å uttrykke med sin spillefilmdebut.
Endelig er Montages’ tredje utgivelse i Analysen-bokserien om ny norsk film klar!
TIFF 2012: «La oss kunngjøre i Cannes at vi skal bli filmnasjon og vinne Gullpalmen innen 10 år, så fallhøyden blir så stor at det går prestisje i det for alle involverte parter,» sier produsent Yngve Sæther i denne kronikken. [43]
«På sitt beste er filmen en rap-opera om å finne seg selv. Adjø Montebello er imidlertid også motsigelsesfull, når den kritiserer norsk selvgodhet, men likevel ender i en utvetydig hyllest til nyliberalistiske tanker.»
De digitale cinematekene mister støtten fra Film & Kino, hvilket betyr et svekket kinotilbud for norske filmelskere. Statsbudsjettet satser på film, men staten vil ikke ta ansvar. Vi har snakket med de involverte. [13]
Montages har gleden av å presentere deltagerne til første runde av talentutviklingsprogrammet FilmLab Norge. Blant 41 innsendte bidrag er det valgt ut fire spillefilmprosjekter, og hele 9 av 11 deltakere tilknyttet disse filmene er kvinner. [1]
Film & Kino må sannsynligvis kutte all offentlig støtte til Norsk filmklubbforbund fra og med 2016. Kan dette bety slutten for organisert filmkubbvirksomhet i Norge? [2]
Filmmusikk blir fremdeles sett på som en ikke-eksisterende eller marginal kunstform i Norge. Hva kan vi gjøre for å heve og utvikle dette feltet her til lands? [16]
«Tenk deg et teater uten scene, en opera uten orkester, et museum uten utstillingslokaler. Og tenk videre på et filminstitutt og cinematek uten kino.» Kommentator Erlend Jonassen er rystet over kulturdepartementets uvitenhet. [1]
«Tydeligere enn andre norske dokumentarer om gamle levemåter eller skikker, som setter positive tradisjoner opp mot en negativ modernitet, gir Ishavsblod uttrykk for det man kan kalle en banal tradisjonalisme.»
Unni Straume, Petter Næss, Magne Pettersen og Morten Tyldum har alle prosjekter i utvikling i den norske avdelingen til Zentropa. Vi tar en titt på pitchene. [4]