A stunning piece of high-precision filmmaking, formally inventive, thematically intelligent, emotionally gripping, a momentous commercial success, an almost perfect film. [1]

Montages ser på filmprodusjon og distribusjon fra et feministisk perspektiv. [15]

It was one of the most hated films of the 2000s, but with the trauma now at a distance, it is time to appreciate M. Night Shyamalan's Lady in the Water for its very real qualities. [2]

Premisset i Alfred Hitchcocks Cinematekene-aktuelle klassiker Strangers on a Train er like genialt som det er såre enkelt: «Hva om vi, som to fremmede, bestemmer oss for å utføre hverandres drap?» [3]

«Hva er Babycalls akilleshæl? Sletaune har ikke ønsket å lage en intrikat ”mind fuck”-film. Det er intendert at ikke historien går opp. Så hvorfor føler vi, publikum, at vi har blitt litt snytt?» [21]

«Vi kan karakterisere Juleblod som en hyperpostmodernistisk juleslasher (eller nisseslasher). Ideer om troverdighet er uinteressant i denne sammenheng; filmens verden er en egen sfære knyttet til fantasien og til andre filmer.» [2]

Hvorfor får jeg så lyst til å være enig med gutta om hvilke filmer som er bra? Ifølge filmfeminist Debra Zimmerman er det helt normalt. [10]

M. Night Shyamalan's visual style consists of a series of recurring formal devices. Watching Unbreakable feels like participating in a ritual where these devices are applied and reapplied, in new variations and combinations.

With the artistic, commercial and critical success of his two latest films, it is about time to soberly unearth the very real qualities of M. Night Shyamalan's disproportionally maligned middle period.

Denne uken viser de digitale cinematekene McCabe & Mrs. Miller (1971), særlig kjent for sin spesielle visualitet. Vi benytter anledningen til å trekke frem et knippe uforglemmelige øyeblikk fra Robert Altmans filmografi. [2]

Det er nesten så man kan tørke svetten av Dennis Hoppers slibrige noir-pastisj The Hot Spot, satt til en syndens pøl under Texas' stekende sol.

Med den kunstneriske, kommersielle og kritiske suksessen til hans to nyeste filmer friskt i minne er det på tide med en nøktern gjennomgang av M. Night Shyamalans filmer i den tunge perioden 2008-2013. [8]

Denne ukens Kortklipt er i sin helhet dedikert Quentin Tarantino, og vi byr på fem nøye utvalgte linker til variert lesestoff om regissøren i anledning hans nye film. Dessuten er det videobonanza! [3]

Martin Scorsese laget på 70-tallet en dokumentar om vennen Steven Prince. Nå er oppfølgeren her, lansert på internett til fri og lovlig beskuelse. [1]

I en serie artikler gjennomgår vi Martin Scorseses komplette filmografi, og her presenterer vi hans filmer fra 90-tallet – da Scorsese med Goodfellas og Casino for alvor ble mafiafilmens mester. [3]

Montages var tilstede da verdens beste filmfotograf holdt masterclass ved årets Berlinale.

Signs offers rich allegorical subtexts of dreams, magic and the aliens as metaphors for the characters' inner demons. We also chart references to The Birds, and analyse the masterful cellar sequence and the film's ending.