Before The Visit came M. Night Shyamalan's early masterpiece The Village. Mismarketed and misunderstood as a horror movie, it has gained a following as a mood piece of pastoral beauty, intense emotion and stylised lyricism.

Med Quo Vadis, Aida? vekkes en uendelig strøm av følelser og tanker, og regissør Jasmila Žbanić får oss til å stoppe opp og dvele ved en erfaring som ellers er for vanskelig å fange bare med noen enkle ord.

Det er tilnærmet dødt løp blant favorittene til å vinne beste film ved årets Oscar-utdeling. Enkelte skuespillere kan derimot begynne å lete etter kjole. [1]

A guide to the many powerful suicide scenes, including the brilliant, icily electrifying opening where normality turns into nightmare. Plus motifs, visual ideas and references to earlier Shyamalan works.

«Terje Rangnes' filmatisering av Snekker Andersen og Julenissen er den foreløpig siste i rekken av gjenfortellinger i de nesten seksti år som har gått siden Alf Prøysen skrev originalhistorien.»

Den britiske mesterregissøren lager mini-serie av Robert Harris-boka Pompeii.  [1]

Et foraktfullt studie av tilværelsens (bokstavelig talt) uutholdelige letthet.

Etter den substansløse kritikken mot Brian De Palmas Passion etter premieren i Venezia, er det tilfredsstillende å lese de ferske anmeldelsene fra filmfestivalen i Toronto – der er kritikerne mildt sagt begeistret. [2]

Få har en like omfattende produksjon som kinoaktuelle Woody Allen. Vi trekker frem fem favoritter som kanskje har druknet litt blant de mest opplagte klassikerne. [9]

Byromantikeren Woody Allen svermer denne gangen for Paris. Men premiereklare Midnight in Paris er også et oppgjør med hans egen hang til urban nostalgi.  [1]

Joachim Triers tre kortfilmer fra tiden ved National Film & Television School i London viser en sikker formbevissthet, et skarpt øye for iscenesettelse og en særdeles godt utviklet personlig stemme. [2]

Libération kunne i formiddag meddele at den belgiske filmskaperen Chantal Anne Akerman har gått bort. Hun ble 65 år gammel.

Hva er, eller gir, et godt bilde av et menneske? Joachim Triers engelskspråklige film Louder Than Bombs er en svært subtil utforskning av dette spørsmålet, både i konkret og metaforisk forstand.

MTV ønsker igjen å promotore seg som en arena for ambisiøse og nyskapende musikkvideoer. [1]

Forfatter Roskva Koritzinsky skriver om underkuede ungdommer og overnaturlige krefter i Brian De Palmas Carrie (1976) og Tomas Alfredsons La den rette komme inn (2008).

«Vi kan karakterisere Juleblod som en hyperpostmodernistisk juleslasher (eller nisseslasher). Ideer om troverdighet er uinteressant i denne sammenheng; filmens verden er en egen sfære knyttet til fantasien og til andre filmer.» [2]

Det har vært en lang filmhistorisk reise for enhjørningen Wanda (1970), som ble Barbara Lodens første og eneste spillefilm, og som denne uken for første gang blir vist i Norge, på de digitale Cinematekene. [5]