Our in-depth look at M. Night Shyamalan's early films continues with Unbreakable: perhaps the only mainstream Hollywood formalist film, a mass-market movie approached with an unrelenting European art film sensibility.

M. Night Shyamalan's enigmatic superhero thriller is a film where everything seems to be connected to everything else. We look at various motifs and colour codings that move in intricate and sometimes very strange patterns.

M. Night Shyamalan's visual style consists of a series of recurring formal devices. Watching Unbreakable feels like participating in a ritual where these devices are applied and reapplied, in new variations and combinations.

Regissør Céline Sciamma ønsker å si noe om en sosial virkelighet. Men hun er like opptatt av filmmediets lyriske dimensjon, og spiller på et nett av fornemmelser og valører, der selv den minste detalj kan snakke med helheten.

I april 1968, 15 måneder før første månelanding, hadde 2001: en romodyssé verdenspremiere. En av tidenes mest sagnomsuste filmer fyller 50, og vår Kubrick-ekspert Arnstein Bjørkly ser nærmere på noen bærende elementer.

Filmfrelst tar en fot i bakken på aktuelle TV-serier nå før sommerferien setter inn. Hva har vi sett? Hva er bra? Hva skuffer? Hva gleder vi oss til? Hør vår ferske episode av Seriefrelst. [6]

«Er Joker en samfunnsreformator? Neppe. Ikke mer enn Travis Bickle i Taxi Driver, i hvert fall.» Jo Nesbø skriver om fjorårets mest omdiskuterte film.

Vi kårer de ti beste synth-soundtrackene gjennom tidene, fra 1956 til 2005. [26]

TRON: Legacy er et imponerende, men monotont visuelt skue som gråter etter en engasjerende historie. [6]

Er The Social Network årets beste amerikanske film? [16]

Vi fortsetter vår kåring av 00-tallets beste filmer. [13]

KVIFF’09: Dansken Nicolas Winding Refns nye, engelskspråklige film er smurt inn i sin egen dritt. [7]

Wes Andersons umiskjennelige stil er dypt og inderlig umoderne. Så hvorfor vekker den likevel resonans i det aktuelle motebildet? 

OIFF'12: Vi har pløyd oss igjennom programmet og trekker frem 5 filmer du ikke kan gå glipp av under Oslo Internasjonale Filmfestival denne uken. [5]

Omlag halvveis i Kick-Ass 2 dukker tittelkarakteren opp med en en gul trøye der det står «I Hate Reboots!». Det burde stått «I Hate Sequels!». [2]

Vi går gjennom undersøkelsessekvensen bilde for bilde, filmens mest imponerende del, en kontrollert kakofoni av bilder og lyd, framført med kontemplativ intensitet.

The cat-and-mouse sessions between psychiatrist and patient form a thrilling acting laboratory, where M. Night Shyamalan's fundamentally static set-ups are done with rigour and discreet invention. Bonus: film references.

I Hollywood-film er drag queens gjerne transpersoner som ikke ennå har mulighet til å gjennomføre en kjønnskorrigerende operasjon eller heterofile menn som må gjemme seg eller lure noen.

Sverd og sandal-eposet Spartacus er i dag mer som en kuriositet å regne sett i forhold Stanley Kubricks øvrige filmer. Den er likevel tematisk rik og ambisiøs i sitt uttrykk, og ikke minst drivende god underholdning.

Amazon annonserte i går at de har hyret inn Woody Allen til å skrive og regissere sin første TV-serie for nettsidens Prime Instant Video-tjeneste. [3]