Her er redaktør Karsten Meinichs favoritter fra fjoråret, inkludert Parasitt, Lyset fra sjokoladefabrikken og First Cow.

«Henrik Martin Dahlsbakken romsterer i skrekkfilmens kostymelager og motivarkiv, og prøver i Prosjekt Z å blande genrer i en vill og gal lek med filmmediet, men det blir rett og slett verken skremmende eller morsomt nok.» [1]

Her er Eivind M. Nordengens favoritter fra fjoråret, inkludert Little Women, Waves og First Cow.

Gledelig jul handler om felleskapsritualer og familierelasjoner, frustrasjoner og gleder ved julefeiringen. Men mest av alt handler filmen om de mange problemene knyttet til det å være mann – og det å være svensk.

I Parasitt er varefetisjismens blendverk totalt: de speilglatte overflatene, den sømløse fortellingen og de kostelige spøkene. Etter endt visning kan man spørre seg om man også følte på et visst ubehag over å ha blitt utsatt for dens dobbeltsidige forhekselse. [2]

«I et økosystem der brukerpreferanser får styre innholdsproduksjon, har nyskapende filmkunst dårlige kår. Men forretningsmodellen har også styggere slagsider. Jeg snakker om begrensning av kunstnerisk frihet basert på big business og geopolitikk.» [1]

Vi har snakket med regissør og manusforfatter Eskil Vogt om arbeidet med Blind, årene som registudent på La fémis i Frankrike, møtet med Joachim Trier, filmforståelse, viktige inspirasjonskilder – og mye annet. [2]

Her er kritiker Thor Joachim Hagas favoritter fra fjoråret, inkludert A Hidden Life, 1917 og Om det uendelige.

Her er kritiker Erik Ivar Sæthers favoritter fra fjoråret, inkludert Honninglandet, CzechMate: In Search of Jiří Menzel og The Painted Bird.

I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.

Her er kritiker Benjamin Yazdans favoritter fra fjoråret, inkludert Lyset fra sjokoladefabrikken, Unge Ahmed og Undine.

«Elleville Elfrid forsøker å gi et bredere perspektiv på noen av de første konfliktene som man kan oppleve som barn, og understreker viktigheten av å respektere andres følelser og holdninger.»

Her er redaktør Lars Ole Kristiansens favoritter fra fjoråret, inkludert Parasitt, On the Rocks og Little Women.

Her er vår blogger Trond Johansen sine favoritter fra fjoråret, inkludert Dark Waters, Possessor og Cuties.

Den motordrevne kultklassikeren Vanishing Point (1971) vises på de digitale cinematekene denne uken, og i den anledning varter vi opp med en helaftens fast food-meny der biler på film står i fokus.

Her er kritiker Ida Cathrine Holme Nielsens favoritter fra fjoråret, inkludert Emma, Mank og Undine.

Her er kritiker Helga Brekke Mathisens favoritter fra fjoråret, inkludert Sjel, Beanpole og Possessor.

Her er kritiker Vanja Ødegårds favoritter fra fjoråret, inkludert Little Women, The Lighthouse og The Invisible Man.

Vi har analysert kritikernes mottagelse av Bent Hamers Hjem til jul. Den norske filmkritikken fremstår som en vag, impotent masse. Tar norske anmeldere filmskapere på alvor? [59]

I denne utgaven av spalten Omakase har vi satt sammen en ung fransk meny, bestående av et utvalg filmer fra fem av de fremste nye franske filmskaperne på 2010-tallet – som alle har introdusert seg med glimrende debutfilmer.

Som du ser meg er vidtfavnende og rik, både i karaktertegninger, spekteret av personligheter, problematikk rundt identitet og verdighet, gruppedynamikk og forholdet mellom bevisste og ubevisste motivasjoner. [39]

Her er redaksjonsmedlem Sveinung Wålengens favoritter fra fjoråret, inkludert Little Women, Lyset fra sjokoladefabrikken og A Rainy Day in New York.

Her er redaktør Roskva Koritzinskys favoritter fra fjoråret, inkludert Parasitt, Tenet og My Octopus Teacher.

I anledning Cinematekenes visninger av Roman Polanskis mesterverk Chinatown (1974), presenterer vi en kåring av Faye Dunaways fem beste roller.

Vi forlater den engelskspråklige verden og inviterer deg inn i 10 fascinerende verker fra verdensfilmen som kunne avnytes under den nylig avsluttede filmfestivalen i Gøteborg. [7]

Filmen som ikke var en film, men som ble det likevel, er en uforglemmelig skildring av hvor sterkt behovet for å uttrykke seg kan bli hos et menneske som ikke lenger kan ta ytringsfriheten for gitt.